Årsverk

I dag vil vi snakke om Årsverk. Dette er et tema som har fått stor aktualitet i nyere tid, og det er viktig å studere det i dybden for å forstå dets innvirkning på samfunnet vårt. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Årsverk, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på forskjellige områder. I tillegg vil vi analysere de ulike perspektivene som finnes på Årsverk, for å kunne tilby en helhetlig og objektiv visjon. Uten tvil er Årsverk et tema som inviterer til refleksjon og debatt, og vi er sikre på at denne artikkelen vil være berikende for våre lesere.

Årsverk er en betegnelse på det arbeidet en arbeidstaker kan utføre i løpet av et helt arbeidsår, og brukes også om resultatet av et års arbeidsinnsats. I forskjellige sammenhenger, for eksempel når det gjelder store byggverk eller konstruksjoner, uttrykker man helheten ved at det for eksempel er gått med 2 500 årsverk til å komme frem til ferdig resultat.

Utregningen av et årsverk er ukentlig arbeidstid i antall timer multiplisert med antall arbeidsuker i året. Faktiske årsverk ligger som regel noe under dette teoretiske årsverksbegrepet på grunn av helligdager, ferieavvikling, sykefravær osv.

I Norge, hvor mange arbeidstakere har tariffestet 37,5 timers arbeidsuke og 5 ukers ferie, vil et årsverk utgjøre ca. 1 695 timer. I SSBs lønnsstatistikker regnes et årsverk som 1 950 timer (inkludert ferie). 1 750 timer (eksklusive ferie) brukes som årsverk i bygg- og tjenestestatistikk. Definisjonen av utførte årsverk tar utgangspunkt i avtalte og utførte timer per uke i SSBs arbeidskraftundersøkelse.

Ved fulltidsarbeid regnes normalt 230 arbeidsdager i året.

For arbeidstakere som jobber i turnus (dag, kveld, natt) er normalarbeidstiden i dag 35,5 timer per uke for for eksempel en sykepleier, mens en skiftarbeider i industrien har en arbeidsuke på 33,6 timer. I 2009 ble det lagt frem et nytt lovforslag som setter normalarbeidstiden for alle som jobber i turnus til 33,6 timer. Utvalget foreslår at en time om natten (kl 21-06) skal regnes som en time og 15 minutter og en time på en søndag vil telle som en time og ti minutter. Et årsverk i turnus vil etter dette utgjøre 1 568 timer.

Det reelle antall årlige arbeidstimer per arbeidstaker i OECD-landene i 2007, varierte fra 1 389 timer i Nederland til maksimale 2 316 i Sør-Korea.

Lærerårsverk

I norsk skole skal lærernes samlede arbeidsoppgaver utføres innenfor et årsverk på 1 687,5 timer. Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår mens 6 dager (45 timer) brukes til kompetanseutvikling og planlegging. Utover dette er lærernes årsverk ikke delt opp i arbeidstid per uke eller dag, slik det ofte er i arbeidslivet forøvrig. Årsverket består av to hovedelementer:

  1. Planfestet arbeidstid og
  2. egendisponibel resttid.

Undervisningens andel av den planfestede arbeidstiden er definert gjennom årsrammene og lengden på undervisningstimen. Arbeidsplanfestet tid utgjør 1 300 timer på barnetrinnet, 1 225 timer på ungdomstrinnet og 1 150 timer i videregående opplæring.

Se også

Referanser

  1. ^ 7.5 timers arbeidsdag, 365 dager, 25 feriedager, 104 helgedager, 10 andre røde dager. 7.5 (365-25-104-10) = 1695
  2. ^ Definisjon av begrep i SSBs statistikker, besøkt 5. desember 2009
  3. ^ Variabeldefinisjon: Utførte årsverk, SSB besøkt 5. desember 2009
  4. ^ «Skatteetaten - 3.2.8 Fradrag for reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)». www.skatteetaten.no. Besøkt 21. august 2015. 
  5. ^ «Menn kan vinne kvinnekamp», artikkel i DN,[død lenke] besøkt 5. desember 2009
  6. ^ OECD Employment Outlook 2009 Tackling the Jobs Crisis, besøkt 21. august 2015
  7. ^ Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i norsk lektorlag, Lektorbladet, nr. 2, 2011, side 34.