Øivind Bergh

I artikkelen presentert nedenfor vil temaet Øivind Bergh bli tatt opp fra ulike perspektiver og tilnærminger. Dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens betydning i dag vil bli analysert. I tillegg vil dets implikasjoner på ulike områder bli fordypet i, fra det sosiale til det vitenskapelige, inkludert de kulturelle og økonomiske aspektene. Vi vil søke å tilby en omfattende og global visjon av Øivind Bergh, slik at leseren kan forstå dens relevans og innflytelse i dagens verden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming tar vi sikte på å fordype oss i de forskjellige aspektene som definerer Øivind Bergh, og gi detaljert og oppdatert informasjon om dette brede og mangfoldige emnet.

Øivind Bergh
Øivind Bergh ca. 1965
Foto: Ukjent / Oslo Museum
Født3. des. 1909Rediger på Wikidata
Hamar
Drammen
Død25. jan. 1987Rediger på Wikidata (77 år)
Oslo
BeskjeftigelseDirigent, fiolinist, musiker, jazzmusiker Rediger på Wikidata
SøskenSverre Arvid Bergh
NasjonalitetNorge
GravlagtUllern kirkegård
UtmerkelserÅrets Peer Gynt (1976)
Oslo bys kulturpris (1987)
Oslo bys kulturpris (1986)
Musikalsk karriere
InstrumentFiolin, bass, saksofon
IMDbIMDb

Øivind Bergh rundt 1945. Foto: Ukjent/Oslo Museum

Øivind Ingvard Bergh (født 3. desember 1909Hamar, død 25. januar 1987 i Oslo) var en norsk dirigent og fiolinist. Han var med på å etablere Kringkastingsorkestret og var orkesterets dirigent fra starten i 1946, og frem til 1976.

Bakgrunn

Han var utdannet i Dresden i Tyskland og var frilansmusiker (klassisk og jazz) i 1930-årene, blant annet i kvartetten Funny Boys 1932–1939.

I 1938 var han som andrefiolinist med til å starte Oslo Strykekvartett, og året etter startet han sitt eget orkester, Bristolorkesteret (ved Hotel Bristol i Oslo), som virket under den tyske okkupasjonen av Norge. Hans orkester ble brukt ved innspillinger av blant andre Alf Prøysen, og ble med sine 24 musikere husorkester i NRK da Bergh ble ansatt som dirigent i 1946.

Dette ble til Kringkastingsorkestret, som han ledet frem til 1976 i over 5000 konserter og ved en lang rekke plateinnspillinger. En av de mest populære programposter han ledet, var Melodihalvtimen, og det var Bergh som fikk popularisert Edvard Fliflet Bræins Ut mot havet fra 1948. Bergh var programleder for den norske finalen i Melodi Grand Prix 1966. Han var bror av Sverre Arvid Bergh, og sammen dirigerte de Oslo Nye Teaters oppsetning av Cabaret i 1968. Til 150-årsjubileet for norsk-amerikansk utvandring i 1975, dirigerte han Carnegie Halls orkester.  

Øivind Berghs minnepris ble innstiftet i 1989.

Utmerkelser

Utgivelser

  • Moderne dansemusikk. Musikkhuset A/S. 1946.  
  • Takt og tone. Oslo: Gyldendal. 1977. 

Referanser

  1. Øivind Bergh i Scenewebarkivet
  1. ^ a b c d Sigarett Stomp – Jazz i Norge 1940–1950, side(r) 268
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Øivind Ingvard Bergh, Norsk biografisk leksikon ID Øivind_Bergh, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 25. juli 2017
  4. ^ a b c Bjørn Stendahl; Johs. Bergh (1991) (på nb), Sigarett Stomp – Jazz i Norge 1940-1950, ss. 348, Wikidata Q116749804 
  5. ^ Carl Henrik Grøndahl (13. februar 2009). «Øivind Bergh». Norsk biografisk leksikon (norsk). snl.no. Besøkt 2. juli 2017. 
  6. ^ «Kringkastingsorkestret 40 år - feiret Fredag». NTB. 3.10.1986. 
  7. ^ Øivind Bergh (1977). Takt og tone. Oslo: Gyldendal. 

Eksterne lenker