Øyeren
I dag er Øyeren et aktuelt tema og av stor interesse for mange mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Øyeren blitt et møtepunkt for ulike meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Øyeren, fra dens innvirkning på samfunnet til de nåværende trendene rundt den. Vi vil dykke ned i en dybdeanalyse som vil tillate oss å bedre forstå viktigheten av Øyeren i dagens verden og hvordan den har utviklet seg over tid. Gjennom denne artikkelen håper vi å gi en omfattende oversikt over Øyeren og dens relevans i dag.
| Øyeren | |||
|---|---|---|---|
 Utsikt over Øyeren og Sandstangen i Trøgstad | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Akershus, Østfold | ||
| Kommune | Lillestrøm, Rælingen, Enebakk, Indre Østfold | ||
| Areal | 73,27 km², med Svellet og elvedeltaet: 84,7 km² | ||
| Reguleringshøyde | 101,34–98,94 moh. | ||
| Magasinvolum | 157 mill. m³ | ||
| Dybde | 76 m (maks) 14 m (snitt) | ||
| Nedbørfelt | 40 441,63 km² | ||
| Tilløp | Glomma, Leira, Nitelva, Børterelva | ||
| Utløp | Glomma | ||
| Posisjon | |||
 Øyeren 59°48′N 11°13′Ø | |||
Øyeren er en innsjø i Glomma-vassdraget. Innsjøen ligger i Enebakk, Lillestrøm og Rælingen kommuner i Akershus fylke og Indre Østfold kommune i Østfold fylke. Innsjøen ligger 101 meter over havet og det største dypet på 75,5 meter er rett utenfor Rånes helt sør i Enebakk.
Ved Glommas utløp i nord er Nordens største innlandsdelta med mange øyer som skiller Øyeren fra den mindre innsjøen Svellet vest for Fetsund tettsted. Nesten hele den nordlige delen av innsjøen er bare 1 - 3 meter dyp.
Medregnet Svellet er Øyeren Norges niende største innsjø med et areal på 84,7 km². Slik NVE regner Øyeren uten Svellet og elvedeltaet er Øyerens areal 73,27 km². Våtmarksområdene ved utløpet for Glomma, Leira og Nitelva ble sammen med hele Svellet og den nordlige del av Øyeren fredet som naturreservat i henholdsvis 1975 (Nordre Øyeren inklusive Svellet og elvedeltaene) og 1992 (Sørumsneset).
Svellet
Svellet, eller Svelle, kaltes før for Draget, angivelig fordi at båtene i dette området måtte dras gjennom småkratt og kjerr; et annet navn har også vært Nykjua. Svellet er en variabel innsjø.
Fiskearter i Øyeren
Det har vært registrert 25 fiskearter i Øyeren, som dermed regnes som den innsjøen i Norge med flest fiskearter. Før oppdemmingen av Glommavassdraget fantes det også laks og ål der. I en rapport skrevet av Åge Brabrand (2002) er det oppført at 25 arter kan finnes. Av disse er forekomsten av ål og lagesild beskrevet som tvilsom. De to stingsildartene er oppført som konkurransesvake. Asp er i 2006 oppført som sårbar på Bernkonvensjonens (1982) liste III.
- Niøyefamilien: Bekkeniøye
- Laksefamilien: Ørret, sik, lagesild, harr, laks (satt ut på 1800-tallet, utryddet)
- Loddefamilien: Krøkle
- Gjeddefamilien: Gjedde
- Karpefamilien: Mort, gullbust, stam, vederbuk, asp, laue, flire, brasme, ørekyt, karuss
- Stingsildfamilien: nipigget stingsild, trepigget stingsild (konkurransesvak)
- Brosmefamilien: Lake
- Abborfamilien: Hork, abbor, gjørs
- Ulkefamilien: Steinulke
- Ålefamilien: Ål (utryddet)
Regulering
Mørkfoss Dam ble bygget i 1862. Vannstanden i magasinet ble da lagt 1 meter høyere enn det som tidligere hadde vært naturlig vannstand. Differansen mellom høyeste og laveste vannstand ble også betydelig redusert.
Den nåværende reguleringskonsesjonen ble gitt i 1934. Laveste regulerte vannstand (LRV) er fastsatt til kotehøyde 98,94 moh. Høyeste regulerte vannstand (HRV) er fastsatt til 101,34 meter.
Vannstandsmålinger blir jevnlig publisert av Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB).
Ferdsel
Da det var tømmerfløting i vassdraget måtte tømmeret enten tas inn ved Fetsund eller fraktes til sørenden for å slippes videre. Fraktingen ble avsluttet i 1985.
Dampbåten "Strømmen" ble satt i rutetrafikk i 1885 mellom Lillestrøm, Årnestangen, Flateby og Sandstangen. Trafikken ble innstilt 1927.
"MS Øyeren" frakter turister på charterbasis og med faste avganger i sommersesongen.
Demningene ved Bingsfossen og Rånåsfoss i Glomma er de eneste hindringene for småbåt-trafikk mellom Trøgstad og Fåberg ved Lillehammer. Ved mulighet for også å passere demningen ved Funnefoss kan småbåter uhindret dra til Storsjøen i Odalen og til Kongsvinger kraftverk.
Vassdrag som drenerer til Øyeren
Se også
Referanser
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 5. april 2014
- ^ a b «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. februar 2015
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 7. mai 2014
- ^ a b «Vadfiske i Svelle i gamle dager». Fet Historielag. Besøkt 3. februar 2018.
- ^ Brabrand, Åge (2002): Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren 1994–2000: Langtidsutvikling og forvaltning av fiskesamfunn (PDF). UiO og Akershus fylkeskommune. Besøkt 29. mars 2008
- ^ Miljøstatus i Oslo og Akershus om sjeldne fiskearter Arkivert 14. august 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Gjerde, Harald: «Deltaets historie» Arkivert 4. november 2004 hos Wayback Machine.
- ^ GLBs nettsted
- ^ «Øyeren informasjonssenter». Arkivert fra originalen 3. desember 2008. Besøkt 11. mai 2008.
- ^ «MS Øyeren». Arkivert fra originalen 2. mai 2008. Besøkt 11. mai 2008.
Litteratur
- Søbye, Øystein & Solberg, Sverre (2012): Øyeren og elvene, KulTurforlaget, ISBN 978-82-92255-10-0
Eksterne lenker
- (en) Øyeren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Dybdekart Øyeren, NVE
