Adriaterhavet
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Adriaterhavet, som har fått aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Fra Adriaterhavet har markert et før og etter i måten vi forholder oss på, til dets innflytelse i den økonomiske og politiske sfæren, har dette temaet vakt stor interesse og debatt blant eksperter og borgere. Langs disse linjene vil opprinnelsen, evolusjonen og konsekvensene til Adriaterhavet bli analysert, og gi et detaljert blikk på dens nåværende og fremtidige implikasjoner og utfordringer.
| Adriaterhavet | |||
|---|---|---|---|
 Satellittfoto av Adriaterhavet, tatt av NASA | |||
| Land | 6 oppføringer
| ||
| Type | Middelhav | ||
| Areal | 131 050 km² | ||
| Lengde | 800 km | ||
| Bredde | 160 km(snitt) | ||
| Dybde | 1 324 m (maks) 444 m (snitt) | ||
| Volum | 35 000 km³ | ||
| Salinitet | 38–39 ‰ | ||
| Tilløp | Adige, Bojana, Drin, Krka, Neretva, Isonzo, Po | ||
| Utløp | Det joniske hav | ||
| Skiller | Appenninerhalvøya og Balkan | ||
| Øyer | Over 1 300 | ||
| Del av | Middelhavet | ||
 Adriaterhavet 42°46′33″N 15°25′34″Ø | |||
Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania. Sør for stredet ligger Det joniske hav. Det strekker seg til Trieste i nord. På vestsiden ligger Italia, mens på østsiden ligger Albania, Montenegro, Bosnia-Hercegovina (som har en 21 km lang kystlinje), Kroatia og Slovenia. De viktigste havnebyene langs Adriaterhavet er Venezia, Rimini, Trieste, Rijeka, Split, Dubrovnik og Durrës. Det største dypet på 1 324 m finnes i sør.
Grensetraktaten mellom Albania og Italia fra 1992 avklarer sjøgrensen på kontinentalsokkelen i Adriaterhavet mellom de to statene.
Fotnoter
Referanser
- ^ a b c d Adriatic Sea Encyclopædia Britannica
Eksterne lenker
- (en) Adriatic Sea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Adriatic Sea – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
