Advent
I dagens artikkel skal vi utforske Advent og dens innvirkning på livene våre. Advent er et svært aktuelt tema i dag, som har skapt en rekke debatter og forskning på ulike områder. Siden fremveksten har Advent fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av mennesker, ettersom implikasjonene strekker seg til ulike aspekter av våre daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere i detalj hva Advent er, hva som gjør det så relevant og hvilke mulige konsekvenser det har for miljøet vårt. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver på Advent, med sikte på å tilby et helhetlig og balansert syn på dette fascinerende temaet.
Advent er en kristen høytid som markerer forberedelse til juletiden. Navnet kommer fra latin adventus Redemptoris eller adventus Domini, «Frelserens ankomst» eller «Herrens ankomst». Høytiden markeres på forskjellige måter i ulike kirkesamfunn. I den lutherske og den romersk-katolske kirken omfatter advent de fire ukene før jul, og første søndag i advent er første dag i kirkeåret. Den ortodokse kirkens advent varer i seks uker, men i den reformerte kirken i Nederland og den anglikanske kirken markeres ikke adventstiden.
Første søndag i advent er den søndagen som kommer nærmest 30. november og kan falle mellom 27. november og 3. desember. I 2024 er 1. desember første søndag i advent. Det er flere folkelige, sekulære skikker knyttet til advent, deriblant adventskrans, adventsstjerne og adventskalender.
Tradisjoner og historie
I ortodokse kirker begynner advent 15. november, og varer i 40 dager. I andre kirker begynner den på søndagen som er nærmest festen for St. Andreas (30. november), og varer fram til jul. Fjerde søndag i advent kan da senest falle på julaften.
Det er usikkert når kristne begynte å markere adventstiden. Den tidligste referansen man har til at det er noe spesielt med tiden før jul, er fra et konsil i Zaragoza i 380, der det forbys å være fraværende fra kirken i de tre ukene mellom 17. desember og Herrens åpenbaring (Epifani), 6. januar. Den første helt sikre henvisningen er fra synoden i Lerida i 524. Advent ble da fastlagt som starten på kirkeåret.
Den ble tidligere markert som fastetid i alle kirker, men dette er ikke lenger universelt. I den katolske kirke er den fortsatt en faste- og botstid, men med mindre strenge regler enn fastetiden før påske. I ortodokse kirker er det strengere, og den kalles der ofte «vinterfasten». Protestantiske kirker og den anglikanske kirke markerer den i liten grad som faste- og botstid.
I kirker som bruker liturgiske farger er adventsfargen fiolett, som tradisjonelt er en botsfarge. I den katolske kirke kalles tredje søndag i advent Domenica Gaudéte, «Gled dere-søndagen», og denne dagen kan rosa brukes som liturgisk farge.
Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å tenne lys hver av de fire søndagene er gammel, men det er usikkert når den ble innført. En myte forteller om en tysk kvinne som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg meget til jul. Hun fant opp adventstaken og tente lys for å telle ned til jul. Adventskransen består av fire lys (moderne adventsstaker har ofte fire lys ved siden av hverandre), hvor ett tennes første søndag, to andre søndag osv.
Se også
- Adventisme
- Adventsfaste
- Adventskalender, adventskrans (adventsstake), adventsstjerne
- Jesu gjenkomst
- Julemarked
- Anklopfnächte
Referanser
- ^ a b c «Advent» i Store norske leksikon (fri sitatrett)
- ^ Ifølge Terje Nordby, forfatter av «Mytekalender Vinter» og programleder av Mytekalender på NRK P2.
Eksterne lenker
- (en) Advent – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Advent – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
