Aksehelning
I dagens verden har Aksehelning tatt en grunnleggende rolle på ulike områder av samfunnet. Fra dens innvirkning på teknologien til dens innflytelse på den sosiale sfæren, har Aksehelning markert et før og etter i vår måte å leve og forholde seg til. Over tid har Aksehelning vært gjenstand for studier og debatt, og skapt både beundring og kontrovers. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Aksehelning på forskjellige områder, og forsøke å forstå dens betydning i samtidsverdenen og dens relevans for fremtiden.
Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan. Jordens aksehelning er et eksempel. Den tenkte rotasjonsaksen som jorden roterer omkring, jordaksen, hadde sommeren 2009 en helning på 23°26′17,5″ i forhold til en linje som står vinkelrett på jordbanens plan. Helningen varierer fra 24,5° til 22,1° og tilbake igjen i løpet av godt og vel 41 000 år. Dette gjør at den nordlige polarsirkelen vandrer mellom omtrent Brønnøysund i syd (jordaksen mest på skrå) og Moskenesøy i Lofoten i nord (jordaksen minst på skrå) og tilbake igjen i løpet av disse årene. For tiden minker jordens aksehelning med ca. 0,46 breddesekund pr. år.
Det er jordaksens helning i forhold til sin bane rundt solen som gir oss årstider, midnattssol og polarnatt.
Se også
Referanser
- ^ a b c «Norsk attraksjon, sesong 2, program 3». NRK.
Eksterne lenker
- Obliquity of the Ecliptic and Nutation www.neoprogrammics.com