I dagens verden fortsetter Alaouite-ordenen å være et tema med stor relevans og interesse for mange mennesker i forskjellige deler av planeten. Diskusjoner rundt Alaouite-ordenen har blitt stadig viktigere på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn generelt. Denne artikkelen søker å fordype seg i de mest relevante aspektene ved Alaouite-ordenen, ved å analysere dens innvirkning, dens utvikling over tid og mulige fremtidige implikasjoner som kan oppstå fra dens tilstedeværelse i det moderne samfunnet.
Alaouite-ordenen (arabisk: Wissam Alaouit) er en marokkansk orden. Den ble innført i 1913 til belønning av sivile og militære fortjenester.
Alaouite-ordenen ble innstiftet 11. januar 1913 av sultan Mulai Yusuf til belønning av sivile og militære fortjenester. Ordenen har navn etter Alaouite-dynastiet. Marokkos konge er ordensherre.
Alaouite-ordenen er inndelt i fem grader:
En medalje er også knyttet til ordenen.
Ordenstegnet for Alaouite-ordenen består av en hvitemaljert femtagget stjerne med røde kanter og en rød midtmedaljong med innskrift i arabiske bokstaver. Reversen har en rød parasoll i midtmedaljongen. Dette er et herskertegn for fyrstedynastiet. For offiserer og høyere grader finnes det grønne grener i hver av stjernens vinkler. Ordenstegnet er opphengt i båndet i en krans.
Ordensstjernen er i sølv og har fem grupper av stråler. Den har en versjon av ordenstegnet i midten.
Ordensbåndet var først ensfarget oransje, men ble endret til oransje med smale hvite striper ved kantene.
Alaouite-ordenen kan tildeles for både sivil og militær innsats. Det er satt begrensninger på antallet samtidige mottagere i hver grad. Det kan til enhver tid kun finnes 40 innehavere av storbånd, 80 storoffiserer, 400 kommandører, 1 000 offiserer og 3 000 riddere.