Alexander Dalrymple
Alexander Dalrymples tema er et som har fanget menneskehetens oppmerksomhet gjennom årene. I uminnelige tider har Alexander Dalrymple vært anledning til refleksjon, debatt og studier. Dens innflytelse strekker seg til forskjellige områder av livet, og påvirker blant annet samfunn, vitenskap, kultur, historie og politikk. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Alexander Dalrymple, analysere dens innvirkning på dagens verden og dens relevans i utviklingen av menneskeheten. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, vil vi fordype oss i en fascinerende reise gjennom historien og nåtiden til Alexander Dalrymple.
| Alexander Dalrymple | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juli 1737 Edinburgh | ||
| Død | 19. juni 1808 (70 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, geograf, kartograf, botaniker | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Medlem av | Royal Society (1771–) Kungliga Vetenskapsakademien | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
Alexander Dalrymple (født 24. juli 1737 i New Hailes i Midlothian nær Edinburgh, død 19. juni 1808 i London) var en britisk geograf, det britiske admiralitets første hydrograf og medlem av Royal Society.
Han var talsmann for teorien om et stort uoppdaget kontinent Terra Australis Incognita i det sørlige Stillehav. Han utferdiget tusener av sjøkart og kartla et stort antall havområder for første gang og bidro på den måte vesentlig til sikkerheten til sjøs.[trenger referanse] Hans teorier avstedkom flere ekspedisjoner som søkte etter det mytiske land, inntil James Cooks annen reise (1772–1775) førte til den konklusjon at hvis det eksisterte, måtte det ligge sør for 65° sørlig bredde.
Liv og virke
Dalrymple ble født som den syvende av seksten barn. Hans foreldre var James Dalrymple og hans kone, datter av jarlen av Haddington.
Han dro til London i 1752 og ble utnevnt til skriver i British East India Company og utstasjonert i Madras. Mens han var hos East India Company, ble han opptatt av handelsmuligheter med India og Kina. Han fremforhandlet en avtale med Azim ud Din I, sultanen av Sulu, og besøkte Kanton 22 år gammel.
I 1765 vendte han tilbake til London. Der møtte han bygningsingeniøren John Smeaton som i sitt studium av vindmøller hadde utferdiget en beskrivende skala for vindhastigheter. Denne skala var medtatt i en avhandling som Smeaton fikk tildelt Copleymedaljen for. I sin bok Defining the Wind: The Beaufort Scale and How a 19th-Century Admiral Turned Science into Poetry skriver Scott Huler at Dalrymple etter sine reiser var blitt overbevist om at en standardskala for måling av vindhastigheter ville være av stor verdi for sjøfolk, og at han hadde tatt Smeatons skala med i sin bok Practical Navigation som ble skrevet omkring 1790 men aldri utgitt.[trenger referanse] Det menes at Dalrymple gav denne informasjonen videre til Francis Beaufort, som senere bearbeidet materialet til den vindskalaen som bærer hans navn.[trenger referanse]
Da han oversatte noen spanske dokumenter som var blitt tatt på Filippinene i 1752, fant Dalrymple Luís Vaez de Torres' beretning som beviste eksistensen av en passasje sør for Ny-Guinea (nå kjent som Torresstredet). Denne oppdagelse fikk Dalrymple til å utgi Historical Collection of the Several Voyages and Discoveries in the South Pacific Ocean i 1770-1771, som skapte stor oppmerksomhet på grunn av hans påstand om eksistensen av et ukjent kontinent.[trenger referanse] I mellomtiden var James Cook blitt utnevnt til å lede en ekspedisjon til det sørlige Stillehav, som i 1770 oppdaget østkysten av Australia.
Dalrymple ble valgt til medlem av Royal Society i 1771..Hans nomineringsbrev ble underskrevet av Benjamin Franklin, Richard Hazard, John Colebrooke, John Pringle, Daniel Wray, Charles Morton, James Burrow, William Hunter og Nevil Maskelyne.
I 1782 ble han valgt til medlem av det svenske Kongelige Vitenskapsakademi.
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 53290
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6np30jx, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Hans nomineringsbrev og andre medlemsdata kan finnes på Royal Societys webside -- [http://royalsociety.org/DServe/dserve.exe?dsqIni=Dserve.ini&dsqApp=Archive&dsqCmd=Show.tcl&dsqDb=Catalog&dsqPos=0&dsqSearch=(Title%3D%27Dalrymple%27)
Litteratur
- Australian Dictionary of Biography. Vol.1 :1788-1850. 1966 Melbourne University Press.
- Dalrymple, Alexander (ca. 1790). Practical Navigation. Printer's proof. National Library of Scotland, shelfmark Nha.M90 (3)
- Friendly, Alfred. Beaufort of the Admiralty. New York. Random House, 1977
- Huler, Scott (2004). Defining the Wind: The Beaufort Scale, and How a 19th-Century Admiral Turned Science into Poetry. Crown. ISBN 978-1-4000-4884-7
- Howard T. Fry, Alexander Dalrymple (1737-1808) and the Expansion of British Trade, London, Cass for the Royal Commonwealth Society, 1970. ISBN 0-7146-2594-9
Eksterne lenker
|
(en) "Anthony de la Roché and Roché Island (South Georgia) in 1675" – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |