Alfred Hitchcock presenterer

I dag er Alfred Hitchcock presenterer en svært viktig sak som berører ulike samfunnsområder. Fra opprinnelsen til dens innflytelse i dag har Alfred Hitchcock presenterer vært gjenstand for en rekke undersøkelser, debatter og diskusjoner. Denne artikkelen tar sikte på å grundig utforske alle aspekter knyttet til Alfred Hitchcock presenterer, fra dens implikasjoner i hverdagen til dens relevans i akademiske og profesjonelle felt. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå betydningen av Alfred Hitchcock presenterer i dagens samfunn og dens fortsatte innvirkning i fremtiden.

Alfred Hitchcock presenterer
orig. Alfred Hitchcock Presents
Alfred Hitchcock på settet for sitt nye program (1955)
Generell informasjon
SjangerAntologi / Krim
Prod.landAmerikansk
Sesonger10
Episoder360
Lengde
  • 25 min (sesong 1–7)
  • 50 min (sesong 8–10)
SpråkEngelsk
Foran kamera
ProgramlederAlfred Hitchcock
Bak kamera
Skaper(e)Alfred Hitchcock
Produsent
TittelmusikkStanley Wilson
MusikkStanley Wilson
Prod.selskap
Sending
Periode2. okt. 195526. juni 1965
TV-kanal
  • CBS (1955–1960; 1962–1964)
  • NBC (1960–1962; 1964–1965)
Teknisk informasjon
BildeformatSvart-hvitt
LydformatMono
Eksterne lenker
IMDb

Alfred Hitchcock presenterer (orig: Alfred Hitchcock Presents) er en amerikansk antologiserie med Alfred Hitchcock som vert. Serien gikk fra 1955 til 1965 og inneholdt episoder med drama, spenning og mysterier. I 1962 ble lengden på hver episode økt fra 25 til 50 minutter, og serien ble omdøpt til The Alfred Hitchcock Hour. Hitchcock selv regisserte bare et fåtall episoder av serien.

Time kåret Alfred Hitchcock presenterer til ett av tidenes 100 beste TV-programmer.

Serien gjenoppstod i fornyet form i 1985, som The New Alfred Hitchcock Presents.

Historie

Alfred Hitchcock presenterer er spesielt kjent for vignetten. Kameraet fokuserer på en enkel karikatur av Hitchcocks profil. Når åpningsmelodien, Charles Gounods «Sørgemarsj for en dukke», starter, dukker Hitchcock på høyre side av skjermen. Han går mot midten av skjermen der han blir i ett med karikaturen. Deretter sier han nesten hver eneste gang: «Good evening!»

Karikaturen, som bestod av ni pennestrøk, var laget av Hitchcock selv. Åpningsmelodien valgte han etter et forslag fra hans langvarige samarbeidspartner, Bernard Herrmann. Åpningssekvensen har blitt pariodiert en rekke ganger på film og TV, og både karikaturen og åpningsmelodien er blitt sterkt assosiert med Hitchcock i populærkulturen.

Etter vignetten dukker Hitchcock opp på nytt og presenterer dagens episode på humoristisk vis. Monologene hans var skrevet av James B. Allardice. Hitchcock befant seg enten i et nærmest tomt studio eller på settet til dagens episode. Hitchcock rundet av episoden omtrent slik som hadde åpnet den, men fokuserte på å samle alle løse tråder.

Hver episode varte opprinnelig 25 minutter, men i 1962 ble hver episode forlenget til 50 minutter. Serien ble da omdøpt til The Alfred Hitchcock Hour.

Hitchcock selv regisserte bare 17 av de 268 episodene av Alfred Hitchcock presenterer, og bare en av de 93 episodene av The Alfred Hitchcock Hour. Han hadde også bare en cameo i serien, i motsetning til i filmene han regisserte. Dette var i episoden «Dip in the Pool» i tredje sesong. Fem minutter og femten sekunder inn i episoden er Hitchcock synlig på forsiden av et magasin som leses av rollefiguren herr Renshaw (Philip Bourneuf).

Seriens siste spisode ble sendt 26. juni 1965, men den ble regelmessig sendt i reprise i tiårene som fulgte.

I 1985 sendte NBC en TV-film basert på serien. Fire utvalgte historier fra serien var spilt inn på nytt, og de originale klippene av Hitchcock som presenterer dem var farget. Filmen ble en stor suksess, og resulterte i den nye serien The New Alfred Hitchcock Presents. Den fulgte samme format som filmen, men NBC kansellerte den etter én sesong. Ytterligere tre sesonger ble deretter produsert av USA Network.

Episoder

En av seriens mest kjente episoder er «Man From the South» (1960), som er basert på Roald Dahls novelle, «Man from the South». Steve McQueen spilte rollen som den unge gambleren som vedder lillefingen sin på at han kan tenne en lighter ti ganger på rad, mens Peter Lorre spilte rollen som Carlos, mannen som vedder bilen sin. Neile Adams, McQueens kone i det virkelige liv, spilte rollen som kvinnen den unge gambleren møter. Denne episoden kom på 41.-plass i TV Guides kåring over tidenes 100 beste episoder.

Episoden «The Sorcerer's Apprentice» (1962) ble opprinnelig ikke sendt på TV ettersom en sponsor mente at slutten var for grufull. Den handler om en mentalt forsyrret ung mann som ikke forstår at det å sage en kvinne i to bare er et trylletriks. Episoden slutter med at han virkelig sager en bevisstløs kvinne i to, i den tro at han skal trylle henne hel igjen. Episoden har senere blitt vist når serien har blitt sendt i reprise. Den har også blitt parodiert av Penn & Teller i serien Penn & Teller: Bullshit!.

To episoder, som begge var regissert av Hitchcock selv, ble nominert til Emmy-prisen: «The Case of Mr. Pelham» (1955), med Tom Ewell, og «Lamb to the Slaughter» (1958), med Barbara Bel Geddes. Første episoden i sesong tre, «The Glass Eye» (1957), sikret regissøren Robert Stevens en Emmy. Manusforfatteren James Bridges ble belønnet med en Edgar-pris for episoden «An Unlocked Window» (1965) i sesong tre av The Alfred Hitchcock Hour.

Gjesteroller og andre skuespillere

En rekke kjente personer spilte gjesteroller i serien, inkludert Edward Asner, Mary Astor, Roscoe Ates, Gene Barry, Ed Begley, Barbara Bel Geddes, Charles Bronson, Edgar Buchanan, Macdonald Carey, Art Carney, John Cassavetes, Jack Cassidy, Dabney Coleman, Tom Conway, Joseph Cotten, Bob Crane, Hume Cronyn, Robert Culp, Bette Davis, Francis De Sales, Bruce Dern, Brandon deWilde, Angie Dickinson, Diana Dors, Robert Duvall, Denholm Elliott, Peter Falk, John Forsythe, Anne Francis, Lorne Greene, Edmund Gwenn, Cedric Hardwicke, Charles Herbert, Wendy Hiller, Skip Homeier, Lou Jacobi, Joyce Jameson, Carolyn Jones, Don Keefer, Brian Keith, Jack Klugman, Jessie Royce Landis, Peter Lawford, Christopher Lee, Cloris Leachman, Peter Lorre, E. G. Marshall, Herbert Marshall, Walter Matthau, Darren McGavin, John McGiver, Lee Majors, Jayne Mansfield, Steve McQueen, Tyler McVey, Audrey Meadows, Joyce Meadows, Vera Miles, Elizabeth Montgomery, Joanna Moore, Roger Moore, Vic Morrow, Leslie Nielsen, Robert Newton, Fess Parker, George Peppard, James Philbrook, Sydney Pollack, Judson Pratt, Robert Redford, Michael Rennie, Burt Reynolds, William Shatner, Dan Sheridan, Henry Silva, Barbara Steele, Jan Sterling, Dean Stockwell, Stella Stevens, Beatrice Straight, Jessica Tandy, Torin Thatcher, Rip Torn, Dick Van Dyke, Robert Vaughn, Richard Waring, Dennis Weaver, Estelle Winwood, Joanne Woodward, Fay Wray og Keenan Wynn.

De skuespillerne som var med i flest episoder var Patricia Hitchcock (Alfred Hitchcocks datter), Dick York, Robert Horton, James Gleason, John Williams, Robert H. Harris, Russell Collins, Claude Rains, Barbara Baxley, Ray Teal, Percy Helton, Phyllis Thaxter, Carmen Mathews, Mildred Dunnock og Alan Napier.

Referanser

  1. ^ «All-TIME 100 TV Shows: Alfred Hitchcock Presents». Time (engelsk). 6. september 2007. Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 14. mars 2016. 
  2. ^ «Alfred Hitchcock Presents TV Show» (engelsk). MysteryNet.com. Arkivert fra originalen 5. februar 2016. 
  3. ^ Fortalt av Norman Lloyd i et radiointervju på KUSCs The Evening Program with Jim Svejda, 22. juni 2012.
  4. ^ «Special Collectors' Issue: 100 Greatest Episodes of All Time». TV Guide (engelsk). 1997. 

Eksterne lenker