I våre dager er Alfred I, Fyrste av Windisch-Graetz et tema som er tilstede i livet til mange mennesker. Med den raske utviklingen av teknologi og informasjon har Alfred I, Fyrste av Windisch-Graetz blitt et interessepunkt for mange mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans på et personlig nivå, har Alfred I, Fyrste av Windisch-Graetz skapt en stor debatt og vekket interessen til eksperter på ulike felt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Alfred I, Fyrste av Windisch-Graetz og analysere dens betydning i dag.
Alfred I, Fyrste av Windisch-Graetz | |||
---|---|---|---|
Født | 11. mai 1787 Brussel | ||
Død | 21. mars 1862 (74 år) Wien | ||
Beskjeftigelse | Offiser, politiker | ||
Embete | |||
Ektefelle | Marie Eleonora av Windisch-Graetz | ||
Far | Joseph-Niklas av Windisch-Graetz | ||
Mor | Princesse et Duchesse Leopoldine d'Arenberg | ||
Barn | Alfred II. zu Windisch-Grätz Ludwig von Windisch-Graetz Prince Joseph of Windisch-Grätz Victorin Leopold Karl Prinz zu Windisch-Grätz Prince August of Windisch-Grätz | ||
Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
Gravlagt | Tachov | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden (1830)
Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen 4. klasse av Sankt Georgsordenen Storkors av Sankt Stefans orden Ridder av den militære Maria Teresia-ordenen | ||
Våpenskjold | |||
Alfred Candidus Ferdinand, fyrste av Windisch-Graetz (født 11. mai 1787 i Brussel, død 21. mars 1862 i Wien) var en østerriksk feltmarskalk. Windisch-Graetz vokste opp i en adelig familie i Steiermark og kom i den habsburgske hær i 1804. Han deltok i alle krigene mot Napoleon.
Windisch-Graetz markerte seg også særlig under revolusjonene i 1848. Hans første ordre var å angripe Praha da det var opprør mellom tsjekkisk- og tysktalende medlemmer av byen. Byen overga seg, og den pågående panslaviske konferansen ble opphevet. Kort tid etterpå var det opprør i Wien, der mange opprørere støttet Ungarns sak. Da grev Theodor Baillet von Latour prøvde å sende soldater til Budapest for å hjelpe til med å ta byen, ble det skuddvekslinger med opprørerne, og de fikk tak i og lynsjet Latour og brukte kroppen hans til skytetrening. Keiseren flyktet, men kort tid etterpå beordret han Windisch-Graetz å bekjempe opprørerne. Windisch-Graetz' styrker og de lojale kroatiske styrkene gikk inn i Wien, plyndret og torturerte innbyggere og fikk kontroll over byen.
Windisch-Graetz lyktes å presse de opprørske ungarerne ut av hovedstaden, men de ungarske styrkene slo tilbake og slaktet de østerrikske styrkene. Windisch-Graetz ble da fratatt kommandoen, og hadde for det meste offisielle oppdrag deretter.