Allehelgensdag
I dagens verden er Allehelgensdag et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Fra vitenskap til populærkultur har Allehelgensdag fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. Etter hvert som tiden går, fortsetter Allehelgensdag å være et tema for interesse og debatt, og påvirker både individuelle beslutninger og offentlig politikk. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Allehelgensdag, dens implikasjoner og dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom dybdeanalyse søker den å belyse dette fascinerende emnet og dets relevans for vårt daglige liv.
Allehelgensdag, også kalt helgemesse og aldermesse (latin: Festum Omnium Sanctorum), er en helligdagsmarkering og fest for alle de helgener hvis navn ikke er kjent. Den kristne høytiden, som i moderne tid er første søndag i november, markeres ofte med levende lys på gravene til avdøde slektninger.
På primstaven er allehelgensdag markert den 1. november, med et kors eller et omvendt skip. Den feires samme dato i den katolske kirke og i enkelte angelsaksiske land. I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse.
I Danmark-Norge ble dagen avskaffet som helligdag i 1771 ved festdagsreduksjonen av 1770. Etter dette ble dagen mange steder betraktet som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres. I den norske kirke, markeres allehelgensdag første søndag i november.
Tradisjonen med å kle seg ut på halloween, som kommer av All Hallows Eve («Alle helgeners aften»), kan føres tilbake til den keltiske samhain.
Se også
Referanser
- ^ Hallvard M. Hoftun (1981). Suldal kultursoge. Gamle Suldal. Suldal kommune. s. 226-227.
- ^ «Den norske kirkes info om allehelgensdag». Besøkt 2. november 2022.
| Helligdager |  | |
|---|---|---|
| Helligdager frem til 1770 | ||
| Helligdag til 1950 | ||