Allmennkringkasting
I dagens verden har Allmennkringkasting blitt et tema med stor betydning og debatt. Relevansen til Allmennkringkasting har overskredet ulike områder, fra vitenskap til populærkultur, generert motstridende meninger og utløst endeløse diskusjoner. Viktigheten av å forstå og adressere Allmennkringkasting helhetlig er grunnleggende, siden dens implikasjoner ikke bare påvirker på individnivå, men også har konsekvenser på kollektivt nivå. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Allmennkringkasting, analysere dens betydning, implikasjoner og hvordan den har formet vårt nåværende samfunn.
Allmennkringkasting er et begrep som definerer en kringkastingskanal som en offentlig tjeneste. Begrepet ble lansert i 1989 som en oversettelse av det engelske public service broadcasting. Kanalen skal basere seg på offentlig eller lisensbasert finansiering i større grad enn kommersiell. Dette skal gjøre den uavhengig fra kommersielle krefter og være en motpol som vil opprettholde en balanse.
Kjennetegn på allmennkringkasting (bygger på britisk modell))" class="mw-editsection-visualeditor">rediger | rediger kilde]
- Universell geografisk dekning
- Programmer for enhver smak og interesse
- Program for minoriteter
- Lojalitet mot samfunnet og den nasjonale identitet
- Uavhengighet av staten og andre pressgrupper
- Finansiert gjennom lisens
- Konkurranse om kvalitet, men ikke om publikumstall
- Eventuell offentlig regulering skal sikte mot å sikre frihet og ikke innskrenking i programvirksomheten
Eksempler på allmennkringkastere i Europa
- ARD og dens medlemmer, Tyskland
- BBC, Storbritannia
- DR, Danmark
- ERR, Estland
- NPO, Nederland
- NRK, Norge
- RÚV, Island
- SVT, Sverige
- TVP, Polen
- Yle, Finland
Referanser
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mai 2011. Besøkt 11. mai 2011.
- ^ Broadcasting Research Unit 1986
Eksterne lenker
- (en) Public broadcasting – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
