Angrepet på Bergen 1135
I denne artikkelen vil vi utforske Angrepet på Bergen 1135 i dybden, analysere dens opprinnelse, innvirkning og relevans i dag. Angrepet på Bergen 1135 er et tema som har fanget interessen til mange mennesker rundt om i verden, ettersom det dekker viktige sider ved vårt samfunn, kultur eller historie. Gjennom denne teksten vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Angrepet på Bergen 1135, med sikte på å tilby en helhetlig og fullstendig visjon om dette temaet. Ved slutten av lesingen håper vi at leserne vil ha en dypere og mer meningsfull forståelse av Angrepet på Bergen 1135, slik at de kan reflektere og danne sine egne konklusjoner om det.
Angrepet på Bergen 1135 avgjorde i første omgang krigen om eneretten til kongemakten i riket mellom samkongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille. I Bergen ble Magnus tatt til fange og lemlestet av Haralds menn, og Harald var nå enekonge i Norge. Det var dette slaget som gav Magnus hans tilnavn «Blinde».
Bakgrunn
Harald og Magnus var henholdsvis halvbror og sønn av kong Sigurd Jorsalfare, som døde i 1130. Etter Sigurds død krevde begge to den norske tronen. Konflikten mellom Harald og Magnus var starten på den 110 år lange borgerkrigstiden i Norge. Harald hadde mest støtte i Viken, mens Magnus hadde kontroll over Trøndelag og Vestlandet. Etter nederlaget i Slaget ved Fyrileiv i 1134, vendte Harald Gille tilbake med støtte fra danske kong Erik Emune.
Etter slaget ved Fyrileiv reiste Magnus til Bergen for å sitte der vinteren gjennom. Lendmennene hans rådet ham til å dele riket med Harald, ettersom Haralds styrker vokste. Vinteren 1134–1135 ble ifølge Snorre kalt Muge-vinteren fordi store folkemengder sluttet seg til Harald Gilles parti mot den mindre populære kong Magnus.
Slaget
De to samkongene møttes med hver sin hær i Bergen julen 1134. Harald Gille ville ikke slåss i julen som var en hellig tid og ventet til 7. januar 1135. Harald kom inn i byen med styrkene sine, og Magnus' hær oppløste seg seg. Flere rømte, og Magnus og flere av mennene hans forsøkte å komme seg bort på kongens skip, men hele Vågen var stengt med en jernlenke, og de kom ikke av gårde. Kun få menn var igjen av Magnus' hær, og flere av mennene hans ble drept. Magnus selv ble tatt til fange.
Harald avsatte Magnus som konge og overgav ham til trellene sine. Disse lemlestet Magnus ved å stikke ut øynene på ham, hogge av ham en fot og gjelde (kastrere) ham. Dette gav ham tilnavnet Magnus Blinde. Magnus ble så plassert i Nidarholm kloster (nå Munkholmen) i Trondheim, og ble underholdt av inntektene fra gården Hernes på Frosta.
Snorre siterer fra et kvad, Haraldsdråpa, av skalden Einar Skulason om slaget:
- Vågen i Bergen
- ei uke var stengt.
- Bort kunne hærskip
- fra byen ei fare.
Referanser
- ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 1-2
- ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 3
- ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 5
- ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 6
- ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 6-7
- ^ Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 8
- ^ Thuesen, Nils Petter. (2009, 13. februar). Magnus 4 Sigurdsson Blinde. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 26. september 2016 fra https://nbl.snl.no/Magnus_4_Sigurdsson_Blinde.
- ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 7
Litteratur
- Snorre Sturlason, Norges kongesagaer. Oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979
| Historie | |
|---|---|
| Geografi | |
| Politikk og administrasjon | |
| Kultur og samferdsel | |
| Relaterte artikler | |
