Apokalypse nå!

I denne artikkelen skal vi analysere Apokalypse nå! fra ulike perspektiver, utforske dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans på ulike områder. Fra opprinnelsen til utviklingen gjennom årene har Apokalypse nå! spilt en nøkkelrolle i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss de ulike fasettene til Apokalypse nå!, og analysere dens innflytelse på kultur, økonomi, politikk og teknologi. I tillegg vil vi undersøke viktigheten av Apokalypse nå! i den nåværende konteksten, og reflektere over dens rolle i å bygge en bærekraftig og inkluderende fremtid.

Apokalypse nå!
orig. Apocalypse Now
Generell informasjon
SjangerKrigsfilm
Utgivelsesår15. august 1979
Redux: 3. august 2001
Prod.landUSAs flagg USA
LengdeOriginal:153 min
Redux:202 min.
SpråkEngelsk
Fransk
Vietnamesisk
Khmer
Bak kamera
RegiFrancis Ford Coppola
ProdusentFrancis Ford Coppola
ManusforfatterBok:
Joseph Conrad
Filmmanus:
Francis Ford Coppola
John Milius
Michael Herr
MusikkCarmine Coppola
Francis Ford Coppola
SjeffotografVittorio Storaro
Foran kamera
Hovedrolle(r)Martin Sheen
Marlon Brando
Robert Duvall
Dennis Hopper
Laurence Fishburne
Annen informasjon
FilmformatCinamascope
Budsjett$31 500 000
Prod.selskap1979: United Artists
Senere:Paramount Pictures
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

Apokalypse nå! (originaltittel: Apocalypse Now) er en amerikansk drama- og krigsfilm fra 1979 av regissøren Francis Ford Coppola. I 2001 ble den relansert i en lengre utgave under navnet Apocalypse Now Redux. Filmen henter sin handling fra Vietnamkrigen.

Filmen vant Gullpalmen som beste film ved filmfestivalen i Cannes i 1979, faktisk før den var helt ferdigstilt. Den har også vunnet en rekke andre priser, og ble belønnet med to Oscar for beste fotografering og beste lyd ved utdelingen i 1980.

Filmen har høstet bred anerkjennelse for sin skildring av krigens nådeløshet og sin diskusjon av ondskapens vesen. Den figurerer høyt på ulike rankinglister over tidenes beste filmer, og kanskje særlig tidenes beste krigsfilmer. Brukerne av nettstedet IMDb (Internet Movie Database) rangerer filmen høyt blant tidenes beste filmer.

Foruten hovedrolleinnehaverne Martin Sheen og Marlon Brando, har kjente skuespillere som Robert Duvall, Dennis Hopper og Laurence Fishburne (som var 14 år gammel da innspillingene begynte) sentrale roller i filmen. Harrison Ford har en mindre rolle. Filmen er også kjent for sin effektfulle bruk av musikk fra artister som The Doors og Jimi Hendrix.

Innspillingen ble svært dyr og komplisert, og foregikk over lang tid under til dels dramatiske omstendigheter på Filippinene. En dokumentar om innspillingen, Hearts of Darkness: A Filmmaker's Apocalypse ble utgitt 1991.

Manus og inspirasjonskilder

Historien, som utspiller seg i tilknytning til en båtreise opp et elveløp, bygger til dels på kortromanen Mørkets hjerte (Heart of Darkness) av forfatteren Joseph Conrad, som ble publisert første gang i 1899, og som skildrer en lignende reise i Fristaten Kongo, der Kurtz er en elfenbenshandler av belgisk opprinnelse. Conrads roman bidro i sin tid sterkt til å reise en internasjonal opinion som til slutt tvang fram en ende på skrekkveldet kong Leopold II av Belgia hadde etablert i Fristaten Kongo, som var hans private eiendom. Ifølge litteraturprofessor Erik Bjerck Hagen bygger filmen like mye på Herman Melvilles store roman Moby-Dick (1851) som på Conrads kortroman.

Manus til filmen ble skrevet av Coppola selv, i samarbeid med John Milius og Michael Herr. Foruten Mørkets hjerte er filmen også inspirert av Werner Herzogs film Aguirre, gudenes vrede fra 1972 og Michael Herrs memoarbok Dispatches, utgitt 1977, som forteller om Herrs erfaringer som krigskorrespondent i Vietnam for magasinet Esquire.

Handling

Filmens handling er lagt til Vietnamkrigen en gang etter midten av 1960-tallet. Kaptein Willard (Martin Sheen) får i oppdrag å oppspore og drepe oberst Kurtz (Marlon Brando), som har desertert fra den amerikanske hæren og slått seg ned i dypt inne i jungelen i Kambodsja, hvor han har etablert seg som en slags «høvding» for en gruppe jungelfolk. Med dette som utgangspunkt, deltar Kurtz i krigen på egne premisser, på tvers av offisiell amerikansk politikk, og hans virksomhet er etter hvert blitt pinlig for amerikanske myndigheter, blant annet, får vi vite, fordi hans metoder er «usunne».

Kurtz framstilles i filmen som en mann som kanskje er blitt gal, eller som kanskje har skjønt mer enn andre. Muligens begge deler.

Filmen følger Willard på hans reise i lag med mannskapet på en patruljebåt gjennom Vietnamkrigen, opp elven og inn i jungelen, fram til hans endelige møte med Kurtz. På veien opplever Willard og hans mannskap scener og situasjoner som belyser krigen fra ulike ståsteder. Vekten legges på krigen som noe uforståelig og meningsløst, som alle allikevel deltar i uten å stille spørsmål. Utenom Kurtz, som har stilt en rekke spørsmål, som han dessuten selv har besvart på en måte som gjør at han må ryddes av veien.

Filmen er delvis svært realistisk og delvis impresjonistisk og visjonær. Lyd og bilde blandes nå og da til hallusinasjonslignende inntrykk, som veksler med store iscenesettelser av krigsmaskineriet på den ene siden, og nærgående skildringer av krigens virkninger på soldatenes psyke på den andre. Følelsen av undergang, (apokalypse), blir sterkere etter hvert som historien rulles opp, og det understrekes i en rekke brutale scener hvor liten betydning det enkelte menneskeliv har i en krig. At Willard og hans mannskap har et irregulært oppdrag, og dermed ikke deltar i vanlige kamphandlinger selv, bidrar til å gi dem en rolle som forbipasserende observatører og vitner til krigen.

Redux

Apocalypse Now Redux ble lansert av Coppola i 2001, og i denne versjonen ble den allerede ca. to og en halv time lange filmen utvidet med ytterligere 49 minutter som hadde blitt klipt vekk før premieren i 1979. Først og fremst er det to lengre scener som er tatt inn og har betydning for filmens handling: En scene der Willard og hans mannskap møter igjen noen Playboy-modeller som underholdt soldatene, og en scene der Willard og hans mannskap dypt i jungelområdene treffer og tilbringer en del tid sammen med en fransk familie av gamle koloniherrer. Dette avsnittet tilfører filmen en ny tematikk gjennom å diskutere koloniveldet i Fransk Indokina og belyse mentaliteten det representerte.

Final Cut

Coppola lansert i 2019 en tredje versjon, Apocalypse Now: Final Cut, med 182 minutter spilletid og dermed litt kortere enn Redux. Noen av scenene med Playboy-modeller er kortet ned. Oppussing og ny klipping ble gjort uten digitale virkemidler. «Fremdeles et mesterverk» konkluderte Dagbladets anmelder.

Referanser

  1. ^ «Den avsindige jakten på oss selv». Morgenbladet. 16. juli 2010. 
  2. ^ Bradshaw, Peter (7. august 2019). «Apocalypse Now: Final Cut review – crazed exposé of the heart of darkness». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. desember 2019. «He has removed some of the “Playmate” sequences that were in his 202-minute “Redux” edition from 2001, but this cut retains the extended “dinner party” scene with French planters in the jungle, like an encounter with angry imperial ghosts.» 
  3. ^ «Apokalypsens mange varianter». Morgenbladet. 7. desember 2019. s. 58. 
  4. ^ Hobbelstad, Inger Merete (7. desember 2019). «Fremdeles et mesterverk». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 14. desember 2019. 

Eksterne lenker