Appell

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Appell på ulike aspekter av samfunnet. Fra hans innflytelse på populærkulturen til hans relevans i historien har Appell satt et uutslettelig preg på ulike livssfærer. Opp gjennom årene har Appell vært gjenstand for debatt og analyse, og generert alle slags meninger og teorier. Gjennom denne studien søker vi å belyse betydningen av Appell og dens rolle i å forme verden slik vi kjenner den. Ved å utforske dens implikasjoner og konsekvenser, håper vi å fordype oss i kompleksiteten til Appell og dens varige innflytelse.

Kronprins Haakon holdt appell, en «kort, inntrengende tale», under rosetogmarkeringa tre dager etter terroren i Norge 22. juli 2011 til minne om ofra for angrepa.

Appell har flere betydninger på norsk. Ordet blir brukt om «en sterk oppfordring til handling, hjelp eller uttalelse» eller om «en kort, inntrengende eller agitatorisk tale på et politisk møte eller liknende».

Ordet kan også bety «virkning eller tiltrekningskraft», ofte brukt i uttrykket «å ha appell». eller «anke», altså et klagemål på en avgjørelse eller et juridisk krav om ny vurdering i en høyere rettsinnstans.

I tillegg kan appell betegne «et militært signal til samling», eller selve samlinga, «et lett slag i gulvet med foten i fekting eller gymnastikk», «en taktmarkering med foten under marsjering».

Synonymer til verbet «appellere (til)» er «tiltale», «oppfordre» og «anke».

Se også

Appellplass i en militær- eller fangeleir er en oppstillingsplass der en kontrollerer antall mannskaper og gir appeller, det vil si kommer med dagens befalinger. Bildet viser «landssvikfanger» på appellplassen mellom hovedbygningen og brakkene på Falstad fangeleir i Trøndelag i forbindelse med rettsoppgjøret i Norge etter andre verdenskrig i 1945.

Referanser

Eksterne lenker

Wiktionary: appell – ordbokoppføring