Aquileia

I dagens verden er Aquileia et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden den dukket opp har den skapt debatt, kontrovers og en dyp innvirkning på det moderne samfunnet. Dens relevans overskrider alle typer grenser og har posisjonert seg som et tema av allmenn interesse på den offentlige dagsorden. Ettersom Aquileia fortsetter å utvikle seg og anta nye dimensjoner, er det viktig å analysere hver av aspektene nøye for å forstå betydningen og innvirkningen på miljøet vårt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Aquileia og dens innflytelse på ulike områder av hverdagen, med sikte på å belyse dette temaet og fremme en informert og berikende debatt.

Aquileia

Våpen

LandItalias flagg Italia
Region Friuli-Venezia Giulia
ProvinsRegio X Venetia et Histria (–)
ente di decentramento regionale di Udine
Provinsen Udine (ukjent)
StatusKommune
Postnummer33051
Retningsnummer0431
Areal37,44 km²
Befolkning3 128 (2023)
Bef.tetthet83,55 innb./km²
Høyde o.h.5 meter
ISTAT-nummer030004
Kart
Aquileia
45°46′00″N 13°22′00″Ø

Arkeologisk område og patriarkens basilika i Aquileia
   UNESCOs verdensarv   
Patriarkens basilika i Aquileia
LandItalias flagg Italia
StedAquileia
Innskrevet1998
Kriterium III, IV, V
Se ogsåVerdensarvsteder i Italia
ReferanseUNESCO nr. 825

Aquileia (friulisk:Aquilêe; venetiansk: Aquiłeja; tysk: Aglar; slovensk: Oglej) er i dag en liten by i provinsen Udine innenfor lagunen, omtrent 10 km fra kysten av Adriaterhavet i nordlige Italia. Den ligger ved elven Natisone, men elvens løp har endret seg noe siden antikken. Den var en av de største og rikeste romerske byene med kanskje opp til 100 000 innbyggere på 100-tallet e.Kr., men ble ødelagt på midten av 300-tallet e.Kr. Det er også et av de viktigste arkeologiske områdene i nordlige Italia. I dag er det liten by med 3 441 innbyggere i henhold til folketellingen i 2011, beregnet til 3 306 innbyggere for 2017.

De romerske ruinene fra antikken er delvis utgravd, men det meste ligger fortsatt under bakken. I 1998 satte UNESCO det arkeologiske område og basilikaen på listen over verdensarven. Dens patriarkalske basilika er «en framragende bygning som huser enestående kunstverker i dens mosaikkgulv og spilte også en nøkkelrolle i kristningen av en stor region av Sentral-Europa. Det ble setet til et patriarkat som varte fram til 1751.»

Historie

Aquileia ble grunnlagt i år 181 f.Kr.. Opprinnelig var det en utpost på grensen av Romerriket. Byen utviklet seg raskt til et viktig handelssted for vin, olje, pelsverk, jern og slaver. 90 f.Kr. fikk byens innbyggere romersk borgerskap. Byen var rik og fikk etter hvert mange praktfulle offentlige bygg. Mellom 284 og 425 var det et myntverk i Aquileia. Den romerske byen ble fødestedet til Tiberius’ sønn med Julia. Den romerske poeten Martialis lovpriste Aquileia som et paradisisk sted og som et hvilested for hans gamle dager.

Aquileia ble tidlig et bispesete. Dette førte på 300-tallet til en ny oppblomstring av byen. Fra ca. 350 var byen erkebispesete. Byens basilika stammer fra 420-tallet. Fra 557 ble erkebiskopen patriark, og Aquileia var dermed sentrum i patriarkatet Aquileia.

I 452 ble byen ødelagt av hunerne under ledelse av Atilla. Siden har Aquileia vært en liten by rundt basilikaen. Patriarken flyttet til Grado i 568.

Referanser

  1. ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019. 
  2. ^ https://demo.istat.it/?l=it.
  3. ^ Hornblower, Simon; Spawforth, Antony; Eidinow, Esther, red. (2012): The Oxford Classical Dictionary, OUP Oxford, s. 129
  4. ^ Horodowich, Elizabeth (2013): A Brief History of Venice, Hachette UK, s. 16
  5. ^ «Aquileia», City Population
  6. ^ «Archaeological Area and the Patriarchal Basilica of Aquileia», UNESCO
  7. ^ Martialis: Epigrams lib. 4, 25: «Aemula Baianis Altini litora villis et Phaethontei conscia silva rogi, quaeque Antenoreo Dryadum pulcherrima Fauno nupsit ad Euganeos Sola puella lacus, et tu Ledaeo felix Aquileia Timauo, hic ubi septenas Cyllarus hausit aquas: uos eritis nostrae requies portusque senectae, si iuris fuerint otia nostra sui.»

Eksterne lenker