Arkebakterier

I denne artikkelen skal vi utforske Arkebakterier og dens innvirkning på dagens samfunn. Arkebakterier er et tema som har skapt stor interesse i nyere tid, siden dets innflytelse strekker seg til ulike områder av dagliglivet. Siden opptredenen har Arkebakterier utløst debatt og refleksjon i ulike sektorer, noe som har ført til en grundig analyse av implikasjonene. Slik sett er det interessant å vite mer om Arkebakterier og hvordan den har utviklet seg over tid, samt dens relevans i den aktuelle konteksten. Derfor vil vi i de neste linjene fordype oss i de mange fasettene til Arkebakterier og dens rolle i dagens samfunn.

Arkebakterier
Syreelskende arkebakterier i Rio Tinto, Spania farger vannet rødt
Nomenklatur
Archaea
Woese, Kandler & Wheelis, 1990
Synonymi
Archaebacteria,
Mendosicutes,
Metabacteria
Populærnavn
arkebakterier,
urbakterier
Hører til
Liv
Økologi
Antall arter: ?
Habitat: mange ekstreme miljøer (varme kilder osv.), men også i havet, jordsmonn, som symbionter m.m.
Utbredelse: global
Inndelt i

Arkebakterier eller urbakterier er et av de tre domenene i biologisk artsklassifikasjon. De to andre er bakteriene og de eukaryote organismene (hvor blant annet planter og dyr inngår). Av disse to er arkebakteriene nærmere beslektet med eukaryoter enn med bakterier, selv om de er prokaryote (de mangler cellekjerne.) Dette ble oppdaget i 1977 av Carl Woese. Før dette var gruppen ukjent, eller deres representanter ble sett på som spesielle bakterier. Fellestrekk med eukaryoter finner man blant annet i måten transkripsjonen, translasjonen og DNA-replikasjonen foregår på. I cellemembranens bygning har man funnet unike fellestrekk (homologier) for arkebakteriene.

Grunnen til at de betegnes som arke- (gresk αρχαιος = «gammelt») eller urbakterier er at de lever i ekstreme miljøer, som kan minne om tilstandene tidlig i jordens historie. Derfor omtales arkebakterier også som ekstremofiler («de som liker det ekstremt»). I mange av de mindre ekstreme nisjene har de blitt utkonkurrert av bakterier og eukaryote organismer. De mest salt- og varmetolerante organismene på jorda er arkebakterier. Dessuten lever arkebakterier i blant annet oljereservoarer, torvmyrer og i tarmene hos høyere dyr. Felles for de tre sistnevnte er at de ikke trenger eller tåler oksygen, og at de har evnen til å produsere metangass. Det finnes ingen sykdomsfremkallende arkebakterier, og ingen av dem er kjent for å være giftige.

Ekstremt halofile arkebakterier

De ekstremt halofile (saltelskende) arkebakteriene trives stort sett i vann med 12–23 % saltinnhold, men de fleste kan vokse helt opp til metningspunktet (32 % saltinnhold). De kan også trives i kraftig saltet mat som fisk og kjøtt.

Slekter

  • Haloarcula
  • Halobacterium
  • Halobaculum
  • Halococcus
  • Haloferax
  • Halorubrum
  • Natronobacterium
  • Natronococcus

Ekstremt termofile arkebakterier

De ekstremt termofile (varmeelskende) artene finnes stort sett i vulkanske områder. De lever i varme kilder, på havbunnen ved såkalte black smokers og i varmekraftverk. Ingen av artene trives ved temperaturer under 80°C, og mange av dem vokser og trives ved temperaturer over 100°C.

Slekter fra varme kilder

  • Acidianus
  • Desulfurococcus
  • Desulfurolobus
  • Methanothermus
  • Pyrobaculum
  • Stygiolobus
  • Sulfolobus
  • Thermofilum
  • Thermoproteus

Slekter fra black smokers

  • Archaeoglobus
  • Methanococcus
  • Methanopyrus
  • Pyrococcus
  • Pyrodictium
  • Pyrolobus
  • Staphylothermus
  • Thermodiscus
  • Thermotoga

Referanser

  1. ^ Woese, C. R., Kandler, O., & Wheelis, M. L. (1990). Towards a natural system of organisms: proposal for the domains Archaea, Bacteria, and Eucarya. Proceedings of the National Academy of Sciences, 87(12), 4576-4579. DOI: https://doi.org/10.1073/pnas.87.12.4576

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot