Arpeggio
I dagens verden har Arpeggio blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på politikk, økonomi, kultur eller samfunnet generelt, har Arpeggio klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige dimensjonene til Arpeggio, fra dets historiske opphav til dets nåværende implikasjoner, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
Arpeggio (forkortet arp.) er det musikkfaglige begrepet for en akkord der de enkelte tonene ikke slås an samtidig, men i hurtig rekkefølge, som en «brutt akkord».
Arpeggio stammer fra arpa, italiensk for harpe, og betyr omtrent «harpelignende, dvs. som spilt på ei harpe. Foruten for harpe er teknikken også vanlig i musikk for gitar og piano.
En arpeggiofigur kan noteres med eksakte noteverdier eller ved hjelp av en loddrett sikksakk-linje til venstre for akkorden.
Litteratur
- Heinrich Lindlar (red.): Rororo-Musikhandbuch. In 2 Bänden. Bind 1 av Musiklehre und Musikleben (= rororo 6167 rororo-Handbuch). Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1973, ISBN 3-499-16167-2, s. 36f.
- Chuck Wayne, Ralph Patt: Guitar arpeggio dictionary: A library of over 2000 arpeggios, Including a diagram projector and viewing screen, Showing 25 types of arpeggios. H. Adler. 1965, s. 1–51.
Eksterne lenker
(en) Arpeggios – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Noteksempel: Toccata Arpeggiata fra Johann Hieronymus Kapsbergers Libro primo d'intavolatura di chitarrone, Venezia 1604