Arvid Carlsson

Temaet Arvid Carlsson har vært et emne av interesse i lang tid, dets ulike dimensjoner og forgreninger har fascinert både akademikere, fagfolk og fageksperter. Fra sin historiske opprinnelse til sine moderne applikasjoner har Arvid Carlsson vist seg å være et kontinuerlig relevant og svært viktig studieområde i en rekke sammenhenger. Etter hvert som samfunnet utvikler seg, forblir interessen for Arvid Carlsson konstant, noe som viser dens evne til å tilpasse seg og forbli relevant i en verden i stadig endring. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Arvid Carlsson og dens innvirkning på ulike områder, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette fascinerende emnet.

Arvid Carlsson
Født25. jan. 1923Rediger på Wikidata
Uppsala
Død29. juni 2018Rediger på Wikidata (95 år)
Göteborg
BeskjeftigelseLege, hjerneforsker, farmakolog, farmasøyt, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedLunds universitet
FarGottfrid Carlsson
SøskenSten Carlsson
NasjonalitetSverige
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien (1976–)
Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Physiology and Neurosciences)
Utmerkelser
11 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2000) (sammen med: Paul Greengard, Eric Kandel)
Wolfprisen i medisin (1979)
Gairdner Foundation International-prisen (1982)
Goldene Kraepelin-Medaille (1997)
Premio Feltrinelli
Björkénska prisen (1981)
Nordic Research Prize (1995)
Robert J. and Claire Pasarow Foundation Award for Distinguished Contributions to Neuropsychiatric Research (1994)
Bristol-Myers Squibb Award for Distinguished Achievement in Neuroscience Research (1989)
Japanprisen (1994)
Julius Axelrod Award (1992)
ArbeidsstedGöteborgs universitet
Lunds universitet
FagfeltKjemi, molekylærbiologi

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
2000

Arvid Carlsson (født 25. januar 1923 i Uppsala i Sverige, død 29. juni 2018 i Göteborg) var en svensk lege (farmakolog) og professor ved Göteborgs universitet (1959–89) som i 2000 mottok nobelprisen i fysiologi eller medisin. Han mottok prisen for sine oppdagelser om signalstoffer i nervesystemet. Blant annet studerte han transmitterstoffene dopamin og serotonin. Han delte prisen med amerikanerne Paul Greengard og Eric R. Kandel.

Liv og virke

Carlsson vokste opp i Lund og ble i 1951 både med.lic. og med.dr. ved Lunds universitet. Han ble ansatt der som ekstraordinære dosent i farmakologi. I 1959 ble han kalt til Göteborgs universitet som professor i farmakologi, og han hadde denne stillingen fram til sin pensjonering i 1989. Carlsson var fra 1976 medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Opp til høy alder var han aktiv som forsker og foreleser samt styremedlem i flere forskningsforetak.

Forskning

Carlsson mottok nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2000 for oppdagelser knyttet til signalstoffer i nervesystemet. Blant annet studerte han transmitterstoffene dopamin og serotonin. Han delte prisen med amerikanerne Paul Greengard og Eric R. Kandel.

Signalene fra en nervecelle til en annen overføres ved hjelp av ulike signalsubstanser. Signaloverføringer skjer i spesielle kontaktpunkter, synapser. En enkelt nervecelle kan ha tusenvis av kontaktpunkter med andre nerveceller. Arvid Carlsson oppdaget at dopamin er en slik signalsubstans i hjernen og at dopamin har stor betydning for kontrollen av våre bevegelser. Hans forskning ledet i sin tur til innsikten i at Parkinsons sykdom forårsakes av dopaminbrist i visse deler av hjernen og at man kunne få frem et effektivt legemiddel (L-dopa) mot denne sykdommen.

Paul Greengard oppdaget hvordan dopamin og en rekke andre signalsubstanser utøver sine effekter i nervesystemet. Signalsubstansene påvirker først en reseptor på cellens overflate. Dette utløser en rekke reaksjoner som påvirker visse «nøkkelproteiner», som igjen regulerer ulik cellulære funksjoner. Proteinenes form og funksjon forandres ved at fosfatgrupper tilføres (fosforylering) eller tas bort (defosforylering). Gjennom denne mekanismen kan signalsubstansene overføre sine budskap mellom nerveceller.

Eric Kandel oppdaget siden hvordan synapsenes effektivitet kan forandres og med hvilke molekylære mekanismer dette skjer. Han viste at synapsenes funksjon er sentrale for læring og hukommelse. For funnet av en form for korttidsminne spiller proteinfosforyleringen i synapsen en viktig rolle. For at et langtidsminne skal oppstå, kreves dessuten nydanning av proteiner som blant annet fører til at synapsens for og funksjon forandres.

Han ble tildelt Wolfprisen i 1979 og Björkénska prisen i 1981.

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arvid-Carlsson, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023492, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 68165
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 15529344r
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014
  6. ^ «Arvid Carlsson: the 2000 Nobel Laureate in Medicine», verkets språk engelsk
  7. ^ «Nobelpristagaren Arvid Carlsson är död», verkets språk svensk
  8. ^ www.ae-info.org
  9. ^ «The Nobel Prize amounts», besøkt 20. desember 2018
  10. ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 2000», besøkt 20. desember 2018
  11. ^ Nobelstiftelsen, «Arvid Carlsson - Curriculum Vitae», verkets språk engelsk, besøkt 6. mai 2020
  12. ^ «Science Careers», utgitt 3. mai 2013, besøkt 14. august 2018
  13. ^ «GRANTS AND AWARDS PROGRAM FACT SHEET», arkiveringsdato 14. november 2012, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 14. januar 2013
  14. ^ www.aspet.org
  15. ^ Radio, Sveriges. «Nobelpristagaren Arvid Carlsson är död - P4 Göteborg» (svensk). Besøkt 30. juni 2018. 

Eksterne lenker