I våre dager er Astrid Søgnen et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Astrid Søgnen blitt en viktig del av livene våre. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Astrid Søgnen blitt et konstant samtaleemne. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Astrid Søgnen satt dype spor i menneskets historie. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen av Astrid Søgnen og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet.
Astrid Søgnen | |||
---|---|---|---|
Født | Astrid Olaug Søgnen 8. nov. 1951 (72 år) Gaular i Sogn og Fjordane | ||
Beskjeftigelse | Lektor og skoledirektør | ||
Embete | |||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Astrid Olaug Søgnen (født 8. november 1951 i Gaular i Sogn og Fjordane) er en norsk litteraturviter og skoleleder. Hun har vært direktør for utdanningsetaten i Oslo fra 2000 til desember 2018.
Søgnen er utdannet cand.philol. ved Universitetet i Oslo, og arbeidet som lektor ved Lillestrøm videregående skole fra 1983 til 1987. I årene 1990–1995 var hun assisterende utdanningsdirektør i Akershus fylkeskommune. Fra 1995 til 1997 var hun statssekretær i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) under Gudmund Hernes. Her hadde hun blant annet ansvarsområde innen omstillings- og reformarbeid knyttet til Reform 94 og Reform 97. I 2000 ble Søgnen hentet fra stillingen som assisterende utdanningsdirektør i Akershus fylkeskommune, til Oslo som direktør for utdanningsetaten i kommunen.
Som leder av Utdanningsetaten hadde hun ansvar for Norges største kommunale etat med 15 000 ansatte, 90 000 elever og et budsjett på 14 milliarder kroner i 2018.
Hun ledet Kvalitetsutvalget fra 2002 til 2004, et utvalg som la grunnlaget for skolereformen Kunnskapsløftet, også kalt Søgnen-utvalget.
I september 2018 ble hun bedt av det rødgrønne byrådet i Oslo om å forlate stillingen ved 67-års alder den 8. november. Hun gikk over til ny stilling i kommunen etter avtale med byrådet.