Australias riksvåpen

I denne artikkelen vil temaet Australias riksvåpen bli behandlet fra ulike vinkler og perspektiver for å gi leseren en fullstendig og detaljert visjon om det. Ulike aspekter knyttet til Australias riksvåpen vil bli utforsket, dets implikasjoner i ulike sammenhenger vil bli analysert og varierte meninger og synspunkter vil bli presentert. Fra fremveksten til dens innvirkning på dagens samfunn, har denne artikkelen som mål å utdype forståelsen av Australias riksvåpen og tilby leseren en bred og objektiv oversikt over dette emnet.

Australias riksvåpen

Australias riksvåpen er Australias heraldiske våpen og den australske statens offisielle symbol. Første gang Australia fikk et slikt, var 7. mai 1908, da kong Edvard VII bevilget landet et våpen. Versjonen av våpenet som nå er i bruk ble bevilget av kong Georg V den 19. september 1912. Australias riksvåpen ble tidligere omtalt som samveldets våpen, da Australias offisielle benevnelse er Samveldet Australia (Commonwealth of Australia).

Australias riksvåpen består av et våpenskjold inndelt i seks deler, hver del med symboler for delstatene: New South Wales, Victoria, Queensland, Sør-Australia, Tasmania og Vest-Australia. Over skjoldet finnes en stjerne med sju tagger, en for hver av delstatene, samt en for territoriene som tilhører Australia. Skjoldholderne er en emu og en rød kjempekenguru. Omkring det hele finnes mimosa, eller golden wattle.

Utforming

Den sjutaggede stjernen representerer unionen

Skjoldet i midten av riksvåpenet er delt i seks deler. Hver del inneholder et heraldisk merke for hver av landets seks delstater. I skjoldets øvre del står merkene for New South Wales, Victoria og Queensland. I nedre del finnes merkene for Sør-Australia, Vest-Australia og Tasmania. Den sjutaggede stjernen over skjoldet, som står på en vulst i blått og gult, kalles samveldestjernen og symboliserer den australske unionen. Her er også territoriene, som ikke har sine heraldiske merker med i selve skjoldet, er representert ved at antallet tagger er sju. Skjoldholderne, en rød kjempekenguru og en emu, er uoffisielle nasjonalsymboler. Begge arter finnes utelukkende i Australia. Mimosa, eller golden wattle, er landets offisielle planteemblem siden 1988. I nedre del av riksvåpenet står landets navn på et banner.

Historisk utvikling

Australias riksvåpen fra 1908

Etter at de britiske koloniene i Australia gikk sammen i en forbundsstat, ble det første våpenet for føderasjonen gitt av kong Edvard VII i 1908. Skjoldet hadde her et rødt kors, Georgskorset, besatt med hvite stjerner og med blåhvite kantstriper. Skjoldet var omgitt av en blå bord der det fantes seks hvite skjold med røde sparrer. Dette representerte delstatene. Føderasjonens sjutaggede stjerne var å finne over skjoldet, som ble holdt av en kenguru og en emu. Mottoet var «Advance Australia». Våpenet av 1908 kan ha vært inspirert av et flagg fra 1805, Bowmanflagget, som hadde en rose, et trekløver og en tistel i et våpenskjold holdt av en kenguru og en emu.

Våpenet ble endret av kong Georg V den 19. september 1912, til den versjon som fortsatt benyttes. Endringen kom fordi delstatene ikke var representert i våpenet fra 1908. Dette ble endret slik at heraldiske motiver fra hvert av delstatenes våpen ble kombinert i riksvåpenet. New South Wales er representert ved et hvitt felt med rødt Georgskors som har en løve og fire stjerner. Feltet for Victoria er blått og har en krone over sydkorskonstellasjonen. Queenslands heraldiske merke er et blått malteserkors og en krone, det hele på hvitt felt. Sør-Australia har et felt i gull med en svart fugl med oppslåtte vinger, omtalt som en piping shrike. Vest-Australia har en svart svane i gult. Det heraldiske merket for Tasmania er en rød løve i hvitt felt. Våpenskjoldet der disse merkene finnes er omgitt av en hermelinsbord.

Bruk

Selv om Australia fikk et nytt våpen i 1912, kunne likevel den gamle versjonen forekomme i noen sammenhenger, slik tilfelle inntil 1966 var med sekspencemynten.

Australias riksvåpen benyttes for å identifisere australske myndigheter og eiendom som tilhører staten. Siden 1973 benyttes riksvåpenet i Australias stor segl. Australias riksvåpen danner grunnlag for dronningens personlige flagg for Australia.

Bruk av riksvåpenet signaliserer at staten står bak og det er derfor ikke tillatt for andre å benytte det. Unntak fra dette gjøres sjeldent, men forekommer blant annet i sportssammenheng. Uautorisert bruk av riksvåpenet rammes av en rekke lover, blant annet markedsførings- og merkevarelovgivning og straffeloven.

Referanser

  1. ^ a b c d e «Commonwealth Coat of Arms» Arkivert 15. juni 2006 hos Wayback Machine., It's an Honour, Australias generalguvernør.
  2. ^ «The Australian Coat of Arms», Australian National Botanic Gardens .
  3. ^ «Floral Emblem» Arkivert 26. oktober 2015 hos Wayback Machine., It's an Honour, Australias generalguvernør.

Eksterne lenker