Avspenningspolitikk

I dagens verden har Avspenningspolitikk blitt et tema med stor relevans og interesse for mange mennesker. Det har blitt et poeng for diskusjon og debatt på ulike områder, enten det er på et personlig, faglig eller akademisk nivå. Virkningen av Avspenningspolitikk har blitt følt i samfunnet på en betydelig måte, genererer motstridende meninger og utløser forskning og studier som søker å gå dypere inn i implikasjonene. Siden oppstarten har Avspenningspolitikk fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, vekket genuin interesse og motivert fagfolk og eksperter til å ta tak i dens ulike fasetter og dimensjoner. I denne sammenheng er det viktig å fullt ut utforske rollen til Avspenningspolitikk i dag og dens innflytelse på dagliglivet, samt reflektere over dens projeksjon i fremtiden.

Den vesttyske forbundskansleren Willy Brandt og USAs president Richard M. Nixon var blant forgrunnsfigurene på vestlig side under avspenningspolitikken.

Avspenningspolitikk eller «détente» er et fransk begrep på perioden med mindre spenning under den kalde krigen. Generelt kan begrepet brukes om enhver internasjonal situasjon hvor tidligere fiendtlige stater nærmer seg hverandre. Termen er imidlertid klart knyttet til den kalde krigen, og avspenningsperioden mellom Sovjetunionen og USA fra slutten av 1960-tallet inntil begynnelsen av 1980-tallet. Den sovjetiske invasjonen i Afghanistan og den påfølgende afghansk-sovjetiske krigen var blant de viktigste faktorene som førte til avspenningspolitikkens opphør. Perioder med avspenning ble også betegnet som «tøvær».

Litteratur

  • Bell, Philip Michael Hett (2001). The World Since 1945: An International History. Hodder Arnold. ISBN 978-03-406-6236-6.