Baden-Württemberg

I denne artikkelen vil vi fordype oss i Baden-Württemberg, og utforske alle relevante aspekter ved dette emnet. Baden-Württemberg er et tema av stor betydning i dagens samfunn, og dets innvirkning strekker seg til flere områder av vårt daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke dens opprinnelse, utvikling, implikasjoner og mulige løsninger, analysere ulike perspektiver og tilnærminger for å forstå alle aspekter knyttet til Baden-Württemberg grundig. I tillegg vil vi også vurdere mulige fremtidige implikasjoner av Baden-Württemberg og hvordan dette kan påvirke hvordan vi nærmer oss dette emnet i fremtiden. For å gi et helhetlig syn, vil relevante data, studier og forskning presenteres som vil hjelpe leserne til å forstå betydningen og virkningen av Baden-Württemberg i samfunnet vårt.

Baden-Württemberg
Baden-Württemberg

Flagg

Våpen

FlaggVåpen
LandTysklands flagg Tyskland
StatusDelstat
Grunnlagt25. april 1952
Oppkalt etterBaden, Württemberg
HovedstadStuttgart
Styreform
 – Regjeringssjef
Republikk
Winfried Kretschmann (Bündnis 90/Die Grünen)
Areal35 751,65 km²
Befolkning11 069 533 (2018)
Bef.tetthet309,62 innb./km²
Høyde o.h.327 meter
Offisielle språkTysk
Nettsidewww.baden-wuerttemberg.de/
Kart
Baden-Württemberg
48°32′16″N 9°02′28″Ø

Baden-Württemberg er en tysk delstat. Den ligger i det sydvestlige Tyskland og grenser opp til Sveits mot syd, Frankrike mot vest, Rheinland-Pfalz og Hessen i nord, og Bayern i øst. Viktige byer er hovedstaden Stuttgart, Mannheim, Karlsruhe, Freiburg, Heidelberg, Heilbronn, Ulm, Pforzheim, Baden-Baden, Rottweil, Tübingen og Konstanz.

Baden-Württemberg har ca. 10,5 millioner innbyggere, dekker 35 750 km², og er således den tredjestørste, i både befolkning og areal, av de 16 delstater. Ministerpresident er Winfried Kretschmann (Bündnis 90/Die Grünen), som leder en koalisjonsregjering mellom Bündnis 90/Die Grünen og SPD. Tradisjonelt er omtrent halvparten av befolkningen katolikker og halvparten protestanter.

Staten Baden-Württemberg ble dannet den 25. april 1952 ved sammenslåing av de tre kortvarige delstatene Württemberg-Baden, Württemberg-Hohenzollern og Sørbaden. Sett i et lengre perspektiv er Baden-Württemberg etterfølgeren til de tre gamle landene Baden, Württemberg og Hohenzollern.

Baden-Württemberg er sammen med Bayern i dag det mest velstående og dynamiske tyske forbundsland og kalles ofte das Musterländle, det lille mønsterlandet. På grunn av sterke lokale tradisjoner, blant annet i forbindelse med dialektbruk, er et annet lokalt slagord Vi kan alt unntatt høytysk!. Dette slagordet møtes man med blant annet på flyplassen i Stuttgart. Baden-Württemberg har også mange gamle, velbevarte middelalderbyer og vakker natur. Særlig Bodensjøen, Schwarzwald og Heidelberg er populære reisemål.

Politikk og administrasjon

Politisk system

Baden-Württemberg er en parlamentarisk republikk og delstat i Forbundsrepublikken Tyskland.

Regjering

Ministerpresidenten er valgt av landdagen. Regjeringen er avhengig av tillit i parlamentet.

Ministerpresidenter i Baden-Württemberg

  1. 19521953: Reinhold Maier (FDP/DVP)
  2. 19531958: Gebhard Müller (CDU)
  3. 19581966: Kurt Georg Kiesinger (CDU)
  4. 19661978: Hans Karl Filbinger (CDU)
  5. 19781991: Lothar Späth (CDU)
  6. 19912005: Erwin Teufel (CDU)
  7. 20052010: Günther Oettinger (CDU)
  8. 20102011: Stefan Mappus (CDU)
  9. siden 2011: Winfried Kretschmann (Bündnis90/Die Grünen)

Parlament

Baden-Württembergs landdag velger ministerpresidenten og er delstatens lovgivende forsamling. Valgperioden for landdagen er fem år.

Politiske partier

Delstaten Baden-Württemberg er preget av en konservativ politisk innstilling. CDU og FDP har regelmessig hatt flertallet i landdagen, med CDU som det sterkeste partiet. SPD har gjennomgående hatt en lavere oppslutning enn landsgjennomsnittet for partiet. Siden 1980-tallet har partiet De Grønne stått sterkt og i 2011 ble Winifred Kretschmann valgt som ministerpresident, som den første for sitt parti i Tyskland.

Administrativ inndeling

Baden-Württemberg er inndelt i 35 Landkreise og ni Stadtkreise, som tilhører fire Regierungsbezirke: Freiburg, Karlsruhe, Stuttgart og Tübingen.

Landkreise Stadtkreise
1. Alb-Donau-Kreis 2. Biberach 1. Baden-Baden
3. Bodenseekreis 4. Böblingen 2. Freiburg
5. Breisgau-Hochschwarzwald 6. Calw 3. Heidelberg
7. Emmendingen 8. Enzkreis 4. Heilbronn
9. Esslingen 10. Freudenstadt 5. Karlsruhe
11. Göppingen 12. Heidenheim 6. Mannheim
13. Heilbronn 14. Hohenlohekreis 7. Pforzheim
15. Karlsruhe 16. Konstanz 8. Stuttgart
17. Lörrach 18. Ludwigsburg 9. Ulm
19. Main-Tauber-Kreis 20. Neckar-Odenwald-Kreis
21. Ortenaukreis 22. Ostalbkreis
23. Rastatt 24. Ravensburg
23. Rems-Murr-Kreis 24. Reutlingen
25. Rhein-Neckar-Kreis 26. Rottweil
27. Schwäbisch Hall 28. Schwarzwald-Baar-Kreis
31. Sigmaringen 32. Tübingen
33. Tuttlingen 34. Waldshut
35. Zollernalbkreis

Økonomi

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År. kilde
BNP 337,12 mrd EUR 2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
BNP-vekst 2006 4,0% 2005, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
Arbeidsløshet 6,3% 2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"
Inntekt per ansatt 44.544 EUR 2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"

Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.

Geografi

Større byer i Baden-Württemberg

Severdigheter

Referanser

Eksterne lenker