Baptisterium
I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Baptisterium. Fra opprinnelsen til utviklingen gjennom historien har Baptisterium vært en grunnleggende del av samfunnet, og skapt innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Baptisterium til et emne av interesse for alle som er interessert i å utvide sin kunnskap om dette emnet. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens relevans i dag, vil vi dykke ned i en detaljert analyse som vil tillate oss å fullt ut forstå betydningen og rollen Baptisterium spiller i vår verden. Ikke gå glipp av denne komplette guiden som tar deg til å oppdage alt du trenger å vite om Baptisterium!
Baptisterium (av gresk språk baptisterion, egentlig «svømmebasseng»), dåpskapell, var i antikken og middelalderen en bygning, et eget kapell, med dåpsbasseng hvor dåpen foregikk. Disse var som regel viet Johannes Døperen og oftest runde eller åttekantede og dekket med kuppeltak. I midten fantes en cisterne eller et basseng med vann hvor den nakne dåpskandidaten ble nedsenket tre ganger.
Det eldste kjente baptisteriet, fra rundt 230, ble funnet under utgravninger i Dura-Europos ved Eufrat. Dette dåpsstedet var svært lite, noe i overkant av et moderne badekar i utforming, og følgelig beregnet på dåp ved nedsenkning på ryggen.
Da barnedåpen var blitt vanlig, ble cisternen erstattet av en døpefont. I Italia bygde en lenge baptisterier, og det finnes også en mengde baptisterier i Roma, Firenze, Pisa, Ravenna, Parma og flere andre steder.
Kapellet har en døpefont som er sentralt plassert, eller et dåpsbasseng dersom man praktiserer dåp ved neddykking. Utsmykningen er gjerne knyttet til dåpen, for eksempel avbildninger av Jesu dåp.
Tradisjonelt plasseres dåpskapeller nær inngangen til kirken, for å synliggjøre at dåpen er en inntreden i menigheten.
De eldste baptisteriene var ofte åttekantede. Tallet åtte var i kristen numerologi et symbol på dåpen, da det ble sett som det hellige tallet syv pluss tallet en som symboliserer den ene Gud.
Litteratur
- Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0