Benguela-jernbanen
I dagens artikkel skal vi fordype oss i Benguela-jernbanen, et emne/person/begivenhet som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Det er viktig at vi forstår hva Benguela-jernbanen er og hvordan det har påvirket ulike aspekter av samfunnet vårt. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske opprinnelsen til Benguela-jernbanen, dens nåværende implikasjoner og mulig fremtidig utvikling. I tillegg vil vi understreke relevansen som Benguela-jernbanen har i dag og hvordan den har påvirket ulike områder av livene våre. Uten tvil er Benguela-jernbanen et emne/person/begivenhet som fortjener å bli utforsket i detalj, og vi er spente på å fordype oss i dette fascinerende universet.
| Benguela-jernbanen | |||
|---|---|---|---|
 CFB diesellokomotiv, i 1973 | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| Utgangsstasjon | Lobito | ||
| Endestasjon | Luau | ||
| Antall stasjoner | 67 | ||
| Drift | |||
| Type trafikk | Passasjertrafikk | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 1 344 km | ||
| Høyeste hastighet | 90 km/t | ||
Benguele-jernbanen (Benguela railway) eller (portugisisk Caminho de Ferro de Benguela (CFB)) er en jernbanelinje er en jernbane som knytter kystbyen Lobito i Angola med Luau, helt øst i landet. Ved Luau er det forbindelser videre med Katanga Railway og mot Kobberbeltet i Zambia og Den demokratiske republikken Kongo. Jernbanen er kappsporet, 1067 mm, som er den mest brukte sporbredden i store deler av det sørlige Afrika.
Historie
Banen følger i grove trekk den gamle rute mellom det gamle handelssenteret Benguela og Bié-platået. I 1899 tok den portugisiske regjering initiativet til å bygge banen for bedre forbindelsene til det sentralangolske platået og de rike mineralforekomster i den daværende fristaten Kongo. Sir Robert Williams fikk den 28. november 1902, konsesjon til å drive banen i 99 år. Selskapet hans Benguela Railway Company begynte å bygge banen 1. mars 1903. Messrs Pauling & Co. og Messrs Griffiths & Co. ble tildelt kontrakter for å bygge deler av banen. Da første verdenskrig brøt ut i 1914, var 500 kilometer blitt bygget. Byggearbeidene ble satt på vent fram til 1920. I 1929 sto banen ferdig helt til Luau, på grensen til Belgisk Kongo. Banens primære oppgave var eksport av mineraler, spesielt kobber. Innenlandstrafikken var av sekundær betydning Banen korresponderte med passasjerbåter til Europa. Dette var den korteste ruta for europeere som arbeidet i kobberbeltet i Katanga og Kitwe i Zambia. Navnet Benguela Railway ble noen ganger løslig knyttet til hele Lubumbashi–Lobito strekningen, heller enn Luau–Lobito som den strengt tatt vedkommer.
Banens storhetstid
I sin storhetstid var Benguela-jernbanen den korteste rute til å transportere mineralrikdommer fra Congo til Europa. Banen viste seg meget vellykket og lønnsom, spesielt på 1970-tallet etter at Zambias grense mot Sør-Afrika ble stengt av apartheidregimet i sør. Banen nådde sitt topp-punkt i 1973 da den transporterte 3,3 million tonn gods og genererte fraktinntekter på 30 million dollar og hadde 14 000 ansatte. Frem til tidlig på 1970-tallet ble banen kjørt utelukkende med damplokomotiver, oljefyrt fra kysten til Cubal og så ved-fyrt videre. Veden kom fra eukalyptustrær fra banens egne plantasjer. Damplokomotivene ble erstattet med diesellokomotiver så sent som i 1987.
Kort tid etter at Angola ble løsrevet fra Portugal i 1975, og etter at den angolanske borgerkrigen brøt ut, ble banen sterkt skadet og etter hvert ubrukbar. Jernbaneverkstedet i Huambo ble ødelagt. Ballastvogner måtte kobles foran lokomotivene for å detonere miner. I 1992 var bare 340 km av banen i kjørbar stand. og da konsesjonen løp ut i 2001 var bare 34 km langs kysten fra Benguela til Lobito kjørbar.
Eierskap og rehabilitering
Banen var 90% eied av Tanganyika Concessions Limited (Tanks), et London-basert holdingselskap. Société Générale de Belgique kjøpte en minoritets aksjepost i 1923 og fikk en kontrollerende eierandel i 1981. Det belgiske selskapet Tanks hadde fortsatt kontrollen da konsesjonsperioden løp ut i 2001. Da ble eierskapet overført til Angolas regjering.
Etter at borgerkrigen i Angola var over i 2002, ble gjenoppbygging av banen satt i gang. I 2015 var banen ferdig rehabilitert av det kinesiske entreprenørselskapet, China Railway Construction Corporation og hadde kostet 1,83 milliarder dollar.
Referanser
- ^ a b William A. Hance and Irene S. van Dongen (oktober 1956). «The Port of Lobito and the Benguela Railway». Geographical Review. American Geographical Society. 46 (4): 460–487. JSTOR 212105. doi:10.2307/212105.
- ^ «A Portuguese concession to construct a Railway». The Beira Post. Beira, Mozambique. 13. desember 1902. s. 3. «Portugal has granted Robert Williams, a South African mine engineer, a concession for the construction of a railway from Lobido Bay, near Benguela, to the eastern frontier of Benguela.»
- ^ "Mineral Wealth of the Congo Free State".
- ^ Teixeira, Luis.
- ^ a b c d Noble, Kenneth (13. november 1989).
- ^ a b "Benguela - More than just a current"
- ^ McClelland, Colin (25. mars 2013)
- ^ "Three presidents inaugurate rebuilt Benguela Railway".
- ^ Clarence-Smith, W. G. (1985).
- ^ Hanlon, Joseph (1986).
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 30. mars 2015. "Tanks Group Archive c. 1900-1960s"].
- ^ "Chinese company completes massive Angolan railway".