Bergliot Ibsen

Bergliot Ibsen er et tema som har skapt stor interesse og debatt i det moderne samfunnet. Opp gjennom årene har Bergliot Ibsen vært gjenstand for studier, analyser og refleksjon av eksperter på ulike områder. Enten på det vitenskapelige, kulturelle, politiske eller sosiale feltet, har Bergliot Ibsen vært gjenstand for konstant oppmerksomhet, generert motstridende meninger og ulike posisjoner. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Bergliot Ibsen, dens innvirkning på hverdagen, dens utvikling over tid og implikasjonene den har i dagens verden. I tillegg vil vi diskutere fremtidsutsiktene til Bergliot Ibsen og hvordan dens innflytelse vil fortsette å forme vår virkelighet.

Bergliot Ibsen
FødtBergliot Bjørnson
16. juni 1869Rediger på Wikidata
Christiania
Død2. feb. 1953Rediger på Wikidata (83 år)
Bolzano
BeskjeftigelseOperasanger Rediger på Wikidata
EktefelleSigurd Ibsen (1892ukjent)
FarBjørnstjerne Bjørnson
MorKaroline Bjørnson
SøskenErling Bjørnson
Bjørn Bjørnson
Einar Bjørnson
Dagny Bjørnson Sautreau
BarnTancred Ibsen
Irene Ibsen Bille
Eleonora Ibsen Borberg
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund (1954–) (Oslo)
UtmerkelserIngenio et arti

Karoline (1835–1934) og Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) ca. 1898, med barna (bak fra venstre) Dagny Sautreau (1876–1974), Bjørn Bjørnson (1859–1942), Einar Bjørnson (1864–1942), Erling Bjørnson (1868–1959) og Bergliot Ibsen (1869–1953).

Bergliot Ibsen (født 16. juni 1869 som Bergliot Bjørnson, død 2. februar 1953) var datter av Bjørnstjerne Bjørnson og hans hustru Karoline, og giftet seg 11. oktober 1892 med Henrik Ibsens sønn Sigurd Ibsen, som senere ble Norges statsminister i Stockholm.

Hun var nest yngst i en søskenflokk på fem. Hun var født i Christiania, og vokste opp i Italia, på Aulestad (1875–1882) og i Paris (1882–1887). I Paris begynte hun å ta sangtimer, og vendte etter 1887 også tilbake til Paris for videre sangundervisning. Hun debuterte i Paris i 1888, og sang gjerne Halfdan Kjerulfs og Edvard Griegs melodier til blant annet farens dikt. Gjennom 1890-årene hadde hun konsertturnéer både i Norge og Danmark, gjerne sammen med sin far, som da leste oversettelser av Victor Hugos Århundredernes legende. Etter århundreskiftet opptrådte hun nesten utelukkende i veldedige sammenhenger.

Mens hun i årene 194245 oppholdt seg i Syd-Tirol, begynte hun arbeidet med memoarboken De tre, hvor hun skildrer sine svigerforeldre og sin ektemann, og deres innbyrdes forhold. Boken ble utgitt i 1948 og gjenutgitt i 1964.

I 1932 mottok hun den danske medaljen Ingenio et arti.

Referanser

  1. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Bergliot_Ibsen, besøkt 1. juli 2021
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
  3. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 12. august 2017
  4. ^ «Medaljen Ingenio et arti». Litteraturpriser.dk (dansk). Besøkt 15. november 2014. 

Eksterne lenker