Berlin-konferansen

I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Berlin-konferansen. Berlin-konferansen er et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker i alle aldre og sosiale lag. Siden fremveksten har Berlin-konferansen vært gjenstand for debatt, forskning og analyser av eksperter på ulike felt. I denne artikkelen skal vi undersøke de ulike fasettene og aspektene knyttet til Berlin-konferansen, samt dens innvirkning på samfunn og kultur. I tillegg vil vi fordype oss i dens utvikling over tid og dens relevans i dag. Gjør deg klar til å oppdage alt du noen gang har ønsket å vite om Berlin-konferansen og fordyp deg i en verden av kunnskap og oppdagelser.

Fra Berlinkonferansen i 1885
Euopeiske kolonier i Afrika 1913.

██ Tyskland

██ Belgia

██ Spania

██ Frankrike

██ Italia

██ Portugal

██ Storbritannia

██ Uavhengige land

Må ikke forveksles med Berlin-kongressen 1878

Berlin-konferansen i 18841885, på tysk kalt Kongokonferenz, regulerte europeisk kolonisering og handel i Afrika. Konferansen innledet en periode av økt koloniaktivitet blant de europeiske supermaktene, og som fjernet de fleste eksisterende former for afrikansk selvstyre.

Deling av Afrika

Økt interesse blant europeiske stormakter for å kolonisere Afrika fra slutten av 1870-tallet førte til et ønske om å definere noen spilleregler for hvordan kappløpet om Afrika skulle foregå og til å definere deres respektive interesser så langt som mulig. Konkurranse blant europeiske stater om området ved den nedre Kongoelven ble utslaget som førte til enighet om å arrangere en internasjonal konferanse om afrikanske spørsmål, for å unngå en opptrapping av konfliktene.

Landene som var representert på konferansen var Tyskland, Østerrike-Ungarn, Belgia, Danmark, Frankrike, Storbritannia, Italia, Nederland, Portugal, Russland, Spania, Sverige, Norge, Det osmanske rike (Tyrkia) og USA. Ingen afrikanske land var representert.

Konferansen fant sted i Berlin den 15. november 1884, og etter langvarige forhandlinger ble generalakten for Afrika undertegnet den 26. februar 1885 av representanter for alle landene som deltok på konferansen. Ratifikasjoner ble deretter deponert av alle signaturstatene, unntatt USA.

Avtalen regulerte følgende punkter:

Begrepet «innflytelsessfære» ble første gang brukt i Berlinavtalen.

Berlinavtalen innebar slutten på selvstendighet for det meste av Afrika. Koloniseringen ble fullført 1890-1900.

Inndelingen av kolonier imperialistmaktene seg i mellom ble foretatt uten hensyn til geografiske og etniske forhold. Dette har medvirket til mange konflikter senere, der to eller flere rivaliserende etniske grupper har befunnet seg innenfor samme politiske grenser, f.eks. Darfur-konflikten og krigen i Den demokratiske republikken Kongo.

Se også

Referanser

  1. ^ Ajala, Adekunle (1983): "The Nature of African Boundaries", i: Africa Spectrum, Institute of African Affairs at GIGA, Hamburg, 18 (2), s. 177–189, JSTOR 40174114. Sitat: «Kwame Nkrumah once made the point that the Berlin Conference of 1884–85 was responsible for, "the old carve-up of Africa". Other writers have also laid the blame for "the partition of Africa" on the doors of the Berlin Conference. But William Roger Louis holds a contrary view, although he conceded that "the Berlin Act did have a relevance to the course of the partition" of Africa.»

Litteratur

Eksterne lenker