Biologisk klassifikasjon

I dagens verden har Biologisk klassifikasjon blitt en sak som vekker stor interesse og debatt. Med utviklingen av teknologi, globalisering og sosiale endringer, har Biologisk klassifikasjon posisjonert seg som et relevant tema som påvirker mennesker i alle aldre, kulturer og livsstiler. Siden fremveksten har Biologisk klassifikasjon generert endeløse motstridende meninger, forskning og refleksjoner som søker å forstå dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike dimensjonene og perspektivene til Biologisk klassifikasjon, med sikte på å tilby en helhetlig visjon som bidrar til å berike dialogen og forståelsen av dette emnet.

ArtSlektFamilieOrdenKlasseRekkeRikeDomeneLiv
De taksonomiske nivåene i biologisk klassifikasjon.

Biologisk klassifisering er en metode for å kategorisere organismer i et hierarkisk system. Kategori-baserte systemer bruker et gitt antall nivåer i hierarkiet slik som rike, familie, slekt og art. Ikke-kategoriske systemer bruker et vilkårlig antall nivåer i hierarkiet, som varierer fra art til art. Gruppene i et klassifikasjonssystem kalles et taxon.

Moderne biologisk klassifikasjon har røtter tilbake til Carl von Linné, som grupperte arter etter deres bygningstrekk. Disse gruppene har senere blitt revidert for å passe med Charles Darwins prinsipp.

Tradisjonelt har dette vært etter organismenes likhetstrekk. I de senere årene har mange systematikere hoppet over klassifikasjonen og konsentrert seg om organismenes slektskap. Et system som utelukkende bygger på slektskap, vil «definerer gruppene selv». Kjenner man til stamtreet, trenger man ikke å definere grupper, fordi man allerede har oppdaget dem. Hver gren i stamtreet tilsvarer en monofyletisk gruppe.

Mono-, para- og polyfili

Utdypende artikkel: Gruppe (biologi)

Denne nye måten å klassifisere på har ført til at enkelte eldre etablerte grupper, blir regnet som kunstige grupper fordi de inneholder arter som ikke er i nær slekt med hverandre. Ett eksempel er hovdyr, som er en samlebetegnelse på pattedyr som har tær som ender i harde tåspisser, hover. I eldre systematikk hadde hovdyr det «vitenskapelige» navnet Ungulata. Hovdyr er ikke lengre noen naturlig systematisk gruppe, men en polyfyletisk gruppe, eller en ikke-systematisk gruppe, det vil si en samlegruppe på dyr fra ulike slekter som har det til felles at de alle har hover.

Andre grupper ender opp som parafyletiske, det vil si at de ikke er «komplette», i og med at en av delgruppene ikke lenger regnes med. Et typisk eksempel er fisker, som har gitt opphav til firbeinte virveldyr.

Taksonomiske nivåer

Utdypende artikkel: Kategori (biologi)

I biologisk klassifikasjon er organismene tradisjonelt organisert i sju obligatoriske ulike taksonomiske nivåer eller biologiske kategorier. Enkelte tar med selve livet (alt liv) som det åttende nivå eller kategori. Det er likeså vanlig å dele disse nivåene inn i mellomnivåer, det vil si at en familie ofte har flere underfamilier (delgrupper).

De sju obligatoriske kategoriene er (sortert etter stigende omfang) (i parentes latin/engelsk):

Eksempel på klassifikasjon er å sammenfatte:

Kilder

Eksterne lenker