Bjørkeslekten

I dagens artikkel skal vi utforske Bjørkeslekten, et tema som har skapt stor interesse og kontrovers i nyere tid. Siden det dukket opp, har Bjørkeslekten vært gjenstand for debatt og diskusjon på forskjellige områder, skapt motstridende meninger og reist spørsmål om dens sanne virkning. Gjennom artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Bjørkeslekten, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på dagens samfunn. Uten tvil er Bjørkeslekten et viktig tema som fortjener å bli behandlet nøye for å forstå omfanget og virkningen i dagens verden.

Bjørkeslekten
Nomenklatur
Betula
L., 1753
Populærnavn
bjørk,
bjerk,
birk
Klassifikasjon
Rikeplanteriket
Klassetofrøbladete planter
Ordenbøkeordenen
Familiebjørkefamilien
Økologi
Antall arter: ca. 30-60
Habitat: temperert klima, terrestrisk
Utbredelse: Eurasia og Nord-Amerika
Inndelt i

Bjørkeslekten (Betula), også kalt bjørk, bjerk og birk, er en slekt med løvtrær og busker som inngår i bjørkefamilien. Det er uenighet om hvor mange arter som skal tas med i gruppen; noen regner med under 30 arter, andre over 60. Det norske navnet har trolig sin opprinnelse i norrønt og betyr det lyse treet som viser til bjørkas karakteristiske hvite bark, som hos bjørk kalles never.

Norske arter

I Norge er det tre eller fire arter av bjørk:

  • hengebjørk (Betula pendula), også kalt lavlandsbjørk
  • vanlig bjørk (Betula pubescens), også kalt dunbjørk og libjørk i Norge, og europeisk hvitbjørk i Europa
  • fjellbjørk (Betula pubescens (tidligere tortuosa) ssp. czerepanovii), også kalt arktisk bjørk, ofte regnet som en variant av vanlig bjørk
  • dvergbjørk (Betula nana) er en busk som sjelden blir over én meter høy

Bjørka forekommer over hele Norge, og danner skoggrense mot fjellet og den arktiske skoggrensa mot tundraen. Verdens nordligste forekomst av bjørk finnes i Oksevågdalen i Lebesby kommune i Finnmark. Treet trives med mye lys og lett fuktig jord.

Artene krysser lett seg imellom, og det finnes et utall overgangsformer (økotyper eller klimaraser).

Allergi mot bjørkepollen er vanlig. Det er raklene som inneholder pollenet. I Norge foregår pollensesongen for bjørk i lavlandet fra begynnelsen av mai til omtrent halvveis ut i juni.

Bjørka i norsk skogbruk

Det samla volumet av bjørk i Norge er i underkant av 100 millioner kubikkmeter, med en årlig tilvekst på ca. tre millioner kubikkmeter. 96 % av volum og tilvekst er vanlig bjørk eller fjellbjørk, resten er hengebjørk.

Mellom 15 og 20 millioner kubikkmeter regnes å være tilgjengelig som skurtømmer eller massevirke. Bjørka er svært ettertrakta som ved, og det hogges årlig et stort kvantum bjørkeved.

I forhold til Sverige og Finland er det få sagbruk som skjærer bjørk i Norge, og treindustrien og byggebransjen bruker i liten grad bjørk. Årlig skjæres under 10 000 kubikkmeter.

Bruk

Som trevirke

Bjørk gir et middels tungt, hardt og meget seigt virke. Fargen er hvitgul, lyst rødaktig eller lys brun og uten fargeforskjell mellom kjerneved og yteved. Årringene er lite markerte. Bjørka kan ofte ha vakre mønstre. Særlig gjelder det flammebjørk og valbjørk.

Treet kan lett bli skada av fukt og brukes derfor lite utendørs. Virket er derimot godt egna til å lage møbler, kjøkkeninnredninger og kjøkkenredskap, og i panel og dører. Bjørk egner seg godt til finér. Fra gammelt av har bjørk vært brukt til tresko, øsekar, selepinner og rivetinder. Fordi bjørkevirke ikke framkaller allergi, egner det seg godt til framstilling av leketøy.

Bjørk setter ikke smak, og brukes derfor til emballasje for matvarer, ispinner, tannstikkere og spatler.

I senere år har det vært drevet forsøk med og utvikling av limtrekonstruksjoner i bjørk. Bjørka har langt bedre styrkeverdier enn gran og furu; en kan derfor bruke bærende konstruksjoner av bjørk i mindre dimensjoner enn en trenger med tradisjonelle treslag.

Bjørkenever har vært brukt til taktekking (torvtak) og som kapillærbrytende skikt for å isolerer mot fuktvandring i bygningskonstruksjoner, til innvendig isolasjon, og for øvrig til et stort antall bruksgjenstander, som lurer, butter, konter og øskjer. Bjørka inneholder stoffet betulin, som virker bakteriehemmende og gjør at melkeprodukter får lengre holdbarhet når de oppbevares i beholdere av bjørk.

Bjørkebark har vært brukt til garving og til barking av fiskegarn.

I matlaging

Bjørkeaske har vært brukt til å framstille lut til lutefisk. Mange legger bjørkepinner nederst i gryta når de dampkoker pinnekjøtt. Bjørkesaft brukes som råstoff for vinframstilling.

Bjørka inneholder søtstoffet xylitol, som brukes i matvareindustrien som erstatning for sukker. Saften som pipler ut om man borer seg gjennom barken og litt inn i stammen, smaker søtt og forfriskende.

Referanser

  1. ^ Carlberg, Birgitta (1981). Nyttevekster i ny og gammel tid. : Cappelen. s. 125. ISBN 8202048974. 

Eksterne lenker