Bjerknessenteret

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Bjerknessenteret. Opp gjennom historien har Bjerknessenteret vært et tema av stor interesse for mange mennesker, siden det har hatt en betydelig innflytelse på ulike samfunnsområder. Fra opprinnelsen til i dag har Bjerknessenteret vært gjenstand for debatt, studier og beundring, og i denne artikkelen vil vi utforske dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom detaljert og gjennomtenkt analyse vil vi forsøke å belyse de mange fasettene til Bjerknessenteret og dens relevans i samtiden. Gjør deg klar til å oppdage fascinerende ting du kanskje ikke visste om Bjerknessenteret!

Bjerknessenterets administrasjon holder til i bygningen til Geofysisk institutt.

Bjerknessenteret for klimaforskning er et forskningssamarbeid om jordens klimasystem. Alle forskerne er ansatt hos en av de fire partnerne: Universitetet i Bergen, NORCE, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret for miljø og fjernmåling.

Bjerknessenteret hadde status som senter for fremragende forskning fra 2002 til 2011.

Senteret har særlig fokus på høye breddegrader og formidler kunnskap om klimaendringer for forskere, politikere, industri og publikum.

Den vitenskapelige staben består av mer enn 200 forskere og studenter som kommer fra over 40 land – deriblant Norge, Tyskland, USA, Frankrike og Kina. Forskerne er rekruttert fra flere fagområder med forankring i meteorologi, oseanografi, geologi, fysikk og matematikk.

Bjerknessenteret var én av fire grupper i Europa som leverte globale klimascenarioer til del én av den fjerde klimarapporten fra FNs klimapanel. Åtte forskere ved senteret medvirket til skrivingen av denne rapporten.

Senteret ble i 2013 tildelt Christieprisen, som deles ut av Universitetet i Bergen til mottakere som har «bidratt til å fremme eller synliggjøre universitetets sentrale rolle i samfunnsutviklingen».

Ledelse

Bjerknessenteret ledes av Kikki Kleiven ved Universitetet i Bergen. Eystein Jansen og Tore Furevik er tidligere direktører.

Referanser

  1. ^ Published 09.03.2016. «Vår historie». Bjerknessenteret for klimaforskning. Besøkt 20. september 2021. 
  2. ^ «Bjerknessenteret — Bjerknes Centre in Numbers 2020». Bjerknessenteret. Besøkt 20. september 2021. 
  3. ^ Bergen, Universitetet i (2. mars 2005). «Skriver verdens viktigste klimarapport». forskning.no. Besøkt 20. september 2021. 
  4. ^ «Bjerknessenteret får Christieprisen». Universitetet i Bergen. Besøkt 20. september 2021. 

Eksterne lenker