Denne artikkelen vil ta for seg Bleia naturreservat fra et bredt og dypt perspektiv, med sikte på å gi leseren en fullstendig og detaljert visjon om dette emnet. Betydningen av Bleia naturreservat i dagens samfunn er ubestridelig, så det er viktig å fordype seg i betydningen, opprinnelsen, utviklingen og ettervirkningene. Gjennom en uttømmende og grundig analyse er målet å belyse de ulike aspektene som kretser rundt Bleia naturreservat, og gi relevant og oppdatert informasjon som lar oss forstå dens relevans i dag. Likeledes vil ulike synspunkter og meninger fra eksperter om emnet bli utforsket, for å berike debatten og tilby en flerfoldig og berikende visjon om Bleia naturreservat.
Bleia naturreservat | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Ligger i | Lærdal | ||
Verneform | naturreservat | ||
Areal | 21,8 km² | ||
Opprettet | 8. oktober 2004 | ||
Bleia naturreservat 61°07′N 7°14′Ø |
Bleia naturreservat er et naturreservat i Lærdal kommune som omfatter et areal på 21,8 km². Reservatet står på UNESCOs verdensarvliste som en del av Vestnorsk fjordlandskap.
Naturreservatet karakteriseres av fjellet Bleia som strekker seg 1 717 meter opp fra Sognefjorden. Bleia er høyeste fjelltopp i ytre del av halvøya mellom Sognefjorden og Aurlandsfjorden. Under seg har Bleia et storslått fjordlandskap med kraftige raviner og fjellrygger, og er et landemerke i Sognefjorden. Reservatet grenser til Bleia-Storebotnen landskapsvernområde.
De største naturverdien er lokaliteten av urvalmue (Papaver radicatum ssp. relictum) i Indste Drøfti under Bleia. Urvalmue vokser bare to steder i Norge. En annen naturverdi er det (kvartær) geologisk spesielle fjordlandskapet som utgjør et botanisk og urskogpreget område. Det er gammel furuskog i naturreservatet, samt flere rødeliste-arter av sopp og lav.
Villreinen finnes i utkanten av naturreservatet. Det er registrert dyregraver i området.