Bohdan Khmelnytskyj

I denne artikkelen vil vi utforske alt relatert til Bohdan Khmelnytskyj i dybden. Fra dens historiske opprinnelse til dens relevans i dag, gjennom dens ulike aspekter og anvendelser. Bohdan Khmelnytskyj er et tema av stor betydning og har vakt interesse hos eksperter og allmennheten. Langs disse linjene vil vi fordype oss i betydningen, virkningen og utviklingen over tid. På samme måte vil vi analysere de ulike perspektivene og tilnærmingene som er gitt, samt implikasjoner og konsekvenser det har hatt på ulike områder. Les videre for å oppdage alt du trenger å vite om Bohdan Khmelnytskyj og dens innflytelse på den moderne verden.

Bohdan Khmelnytskyj
Født1595Rediger på Wikidata
Zjovkva (kildekvalitet: muligens)
Tsjyhyryn (kildekvalitet: sannsynlig)
Subotiv (Kronen til det polske kongeriket, Polen-Litauen)
Død27. juli 1657Rediger på Wikidata
Tsjyhyryn (Det kosakkiske hetmanatet)
BeskjeftigelsePolitiker, krigsherre, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleOlena Chaplynska (16491651)
Anna Zolotarenko (1651–)
Hanna Somko (16231647)
FarMichał Chmielnicki
BarnTymofiy Khmelnytsky
Catherine Bogdanovna Khmelnytsky
Elena Khmelnytsky
Jerzy Chmielnicki
NasjonalitetPolen-Litauen (–1648)
Det kosakkiske hetmanatet (1648–)
GravlagtIllinska Church in Subotiv (Subotiv)
Signatur
Bohdan Khmelnytskyjs signatur
Våpenskjold
Bohdan Khmelnytskyjs våpenskjold

Bohdan Mykhajlovytsj Khmelnytskyj (ukrainsk: Богда́н Миха́йлович Хмельни́цький; russisk: Богда́н Миха́йлович Хмельни́цкий – Bogdan Mikhajlovitsj Khmelnitskij; født ca. 1595 formodentlig i Tsjyhyryn, død 6. august 1657) var en kosakkleder (hetman) som ledet en oppstand mot Polen-Litauen i 1648–1654. Han stod bak Perejaslav-traktaten i 1654, som forente Russland og Ukraina.

Khmelnytskyj var opprinnelig i polsk tjeneste, men etter den såkalte Czapliński-affæren der en lokal adelsmann blant annet beslagla eiendommen hans og pisket sønnen til døde ble han en innbitt motstander av polakkene. Da han slik ble personlig konfrontert med rettsløsheten, forlot han i 1646 sin familie for å ta opp kampen mot Polen.

I løpet av 1647 reiste han rundt i Ukraina og samlet støtte blant kosakkene, og i løpet av 1648 fikk han erobret Kyiv og etablert en de facto uavhengig ukrainsk stat, kjent som Det kosakkiske hetmanatet.

Khmelnytskyj var opprinnelig alliert med Krim-khanatet, men da disse sviktet ham, kom polakkene på offensiven. Han måtte da se seg om etter nye allierte, og i 1653 aksepterte han den russiske tsarens overherredømme. Dette førte til unionen mellom Ukraina og Russland, noe som kom til permanent å endre maktbalansen i Øst-Europa i Russlands favør.

Massakrer av jøder

Under oppstanden mot Polen-Litauen antas det at en stor del av den jødiske befolkningen ble massakrert, og tallene varierer ifølge noen forskere fra noen titusener og opp til 500 000. En annen forsker mener at tallene ligger et sted mellom 6 000 og 14 000.

Khmelnytskyj-minnesmerket foran St. Sofia-katedralen i Kyiv

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ Rodovid-ID 219099
  3. ^ Serhii Plokhy: Das Tor Europas. Die Geschichte der Ukraine. Aus dem Englischen von Anselm Bühling u. a. Hoffmann und Campe, Hamburg 2022, s. 155. ISBN 978-3-455-01526-3.
  4. ^ Kilder som sier at 40 000–100 000 jøder ble drept: Naomi E. Pasachoff, Robert J. Littman. A Concise History Of The Jewish People, Rowman & Littlefield, 2005, ISBN 0-7425-4366-8, s. 182. David Theo Goldberg, John Solomos. A Companion to Racial and Ethnic Studies, Blackwell Publishing, 2002, ISBN 0-631-20616-7, s. 68. Michael Clodfelter. Warfare and Armed Conflicts: A Statistical Reference to Casualty and Other Figures, 1500–1999, McFarland & Co Inc, 2002, s. 56.
  5. ^ Dubnow, Simon (1916). History of the Jews in Russia and Poland. Philadelphia: Jewish Publication Society. s. 156–57. 
  6. ^ Magocsi, Paul Robert (1996). A History of Ukraine. University of Toronto Press. s. 201. ISBN 0-8020-7820-6. 

Eksterne lenker