Borgå lantdag
I dagens verden er Borgå lantdag et tema som har vakt stor interesse og debatt. Med tiden har dette temaet fått aktualitet og blitt et interessepunkt for ulike samfunnssektorer. Det er mange aspekter som dreier seg rundt Borgå lantdag, fra dens innvirkning på folks daglige liv til forholdet til økonomi, politikk og kultur. I denne artikkelen skal vi utforske Borgå lantdag grundig og analysere dens betydning i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid, gjennom dens implikasjoner på ulike områder, presenteres Borgå lantdag som et tema med stor kompleksitet og viktighet i dag.
Borgå lantdag (finsk Porvoon maapäivät) var en lovgivende forsamling som ble sammenkalt av den russiske tsaren Aleksander I i Borgå for å formalisere etableringen av Storfyrstedømmet Finland etter Russlands erobring av den østlige delen av Sverige under finskekrigen. Tsaren avga sin regentforsikring den 29. mars 1809 hvor han erklærte at han ville respektere landets lover, religion og språk.
Finland ble ikke en del av Russland, men et autonomt storfyrstedømme, direkte underlagt tsaren og det la grunnlaget for en separat utvikling for Finland som ledet frem til landets uavhengighet i 1918.
Bakgrunn
Ved freden i Tilsit påla Napoleon den russiske tsar Aleksander I å delta i kontinentalblokaden rettet mot Storbritannia og de to landene Frankrike og Russland skulle også tvinge Sverige inn i alliansen. Da Sverige avviste russiske krav valgte Russland i februar 1808 å gå til krig for å erobre den østlige delen av landet, det området vi idag kjenner som Finland.
I løpet av 1808 måtte de svenske styrkene trekke seg tilbake, men Sverige og Russland var fremdeles i krig. Russland var i allianse med Frankrike, men den russiske tsaren anså at Frankrike snart kunne bryte alliansen og da angripe landet. Ved et angrep på Russland ville et russiskkontrollert Finland gi en stor buffersone for hovedstaden St. Petersburg, men bare hvis den finske befolkningen var lojale overfor Russland. De finske bøndene var bekymret for bli leilendinger, slik bøndene var i Russland, tanken på å være soldater for det russiske imperiet var også skremmende.
Finlands folkestyre hadde røtter tilbake til 1362 og de fire stendene i Finland (adel, prester, borgere og bønder) fikk gjennom regjeringsreformen i 1634 rett til å sende representanter til riksmøtet i Stockholm. Det var med denne bakgrunnen tsaren bestemte at det skulle sammenkalles en lantdag, altså en lovgivende representativ forsamling, basert på svensk lov for det finske området.
Innkalling og sammensetning
Innkallingen til lantdagen ble kunngjort i 1. mars 1809, selve kunngjøringen skjedde ofte etter gudstjenestene på søndagene. At den mindre byen Borgå ble valgt, i stedet for Åbo som hadde vært sentral under svensk styre var bevisst valgt fra tsarens side for å markere bruddet med Sverige. Lantdagen ble sammensatt av representanter fra de fire stendene; adel, presteskap, borgere og bønder. De ulike representantene må ha hatt blandede følelser for innkallingen, krigen var ennå ikke formelt avsluttet og fra svensk side ble deltakelse i lantdagen sett som forræderi.
Åpning av lantdagen
Borgå lantdag ble offisielt åpnet av tsaren den 28. mars 1809 i Borgå domkirke. Sentrale hendelser under lantdagen var tsar Aleksanders tronerklæring og de fire stendenes lojalitetserklæring i Borgå domkirke, den 29. mars. Hver av stendene sverget på å underkaste seg tsaren og å holde lover og regjeringsform uendret. Tsar Aleksander I forpliktet seg til gjengjeld til å styre Finland i henhold til dets lover. Tsarens ed ble tolket som en tilslutning til den svenske grunnloven av 1772.
Lantdagen krevde å bli innkalt etter krigen var avsluttet, men den 17. september 1809 ble freden i Fredrikshamn inngått og det skulle gå rundt 50 år før en ny lantdag ble innkalt.
Sentrale personer under lantdagen
- Grev Robert Wilhelm De Geer var lantmarskalk, leder (talman) for adelen
- Baron Carl Erik Mannerheim
- Jacob Tengström, biskop i Åbo, leder (talman) for prestestanden
- Göran Magnus Sprengtporten
- Gustaf Mauritz Armfelt
Referanser
- ^ «Att Borgå valts till ständernas mötesplats berodde främst på att Alexander ville markera Finlands brytning med Sverige.», fra Det stora nederlaget, side 185
- ^ «Det autonoma Finland fick behålla de gamla grundlagarna och garanterades rätt att även behålla andra gällande lagar, sin samhällsordning och den lutherska religionen.», fra artikkelen «Riksdagens historia» Arkivert 17. mai 2011 hos Wayback Machine., den finske nasjonalforsamlingens offisielle nettsted
Litteratur
- Hårdstedt, Martin Finska kriget 1808 – 1809 Prisma (2006) ISBN 9151841010
- Sandström, Allan Det stora nederlaget: När Svrige och Finland delades 1808-1809 Gullers Förlag (2008) ISBN 9188238911