Botanisk hage
I dagens verden er Botanisk hage en problemstilling som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Enten i den personlige, jobbmessige, sosiale eller politiske sfæren, har Botanisk hage fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dens innvirkning har skapt debatt, kontrovers og en økende interesse for å forstå implikasjonene og konsekvensene. Fra ulike perspektiver har Botanisk hage klart å påvirke livene våre på uventede måter, utfordre etablerte paradigmer og stille nye utfordringer for fremtiden. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Botanisk hage og hvordan den har forvandlet virkeligheten vår de siste årene.
Botanisk hage (fra avledet av botanikk; etter nylatin botanicus, fra gresk botanikos + hage) er et museum med utstillinger av levende planter ordnet etter ulike prinsipper og anlagt vesentlig av hensyn til vitenskapelige botaniske studier og for å skaffe materiale til undervisning i botanikk. Plantene omfatter trær, busker, lianer, stauder og andre urteaktige planter. Samlinger som bare omfatter trær eller busker kalles for arboret.
Tidligere var oftest systematikken i de botaniske hagene lik den for mange frimerkesamlere, en skulle ha en av hver. Andre prinsipper har imidlertid overtatt, dels etter geografisk opprinnelse, biologisk systematikk, eller knyttet til plantenes naturlige økologiske sammenheng.
Botanisk hager kan inneholde spesialiserte plantesamlinger som kaktus og andre sukkulente planter, urtehager, planter fra bestemte deler av verden og så videre; det kan være drivhus, større kjøkkenhager, igjen med spesielle samlinger som tropiske planter, alpine planter eller andre eksotiske planter og fremmed arter. De fleste er i det minste delvis åpne for publikum, og kan tilby guidede turer, pedagogiske visninger, kunstutstillinger, bokrom, utendørs teater- og musikalske forestillinger og annen underholdning.
Europas eldste, og fremdeles eksisterende botaniske hage på sitt opprinnelige lokalisering, finnes i Padova, Orto Botanico di Padova i Italia, grunnlagt i 1545 under republikken Venezia.
Historie
De første, moderne botaniske hagene ble opprettet i Norditalia, knyttet til universitetene:
Andre europeiske byer fulgte snart etter:
- Leiden (1590)
- Montpellier (1593)
- Heidelberg (1597)
- Tübingen (1597)
- København (1600)
- Oxford (1621)
- Uppsala (1655)
- Hannover (1666)
Botaniske hager i Norge
I Norge finnes seks botaniske hager som samarbeider i Nettverk for norske botaniske hager, foruten Rogaland Arboret (etabl. 1972).
- Agder botaniske hage i Kristiansand (etabl. 1969)
- Arboretet og Botanisk hage i Bergen (etabl. i 1971)
- Tromsø arktisk-alpine botaniske hage i Tromsø (etabl. 1994)
- Botanisk hage i Oslo (etabl. 1814)
- Ringve botaniske hage i Trondheim (etabl. 1973)
- Stavanger Botaniske Hage (etabl. 1977)
Organisasjonen Botanic Gardens Conservation International (BGCI) definerer botaniske hager slik: «Botaniske hager er institusjoner som holder dokumenterte samlinger av levende planter for vitenskapelig forskning, bevaring, visning og utdanning.»
Bilder
-
Inne i United States Botanic Garden -
-
Den botaniske hage til Universitetet i British Columbia -
Inne i Rio de Janeiro botaniske hage (Brasil), 1890 -
Grønne blader i Botanisk hage i Oslo. Foto: Benyamin Farnam
Referanser
- ^ a b botanisk, NAOB
- ^ «Botanical Garden | OrtoBotanico di Padova», Ortobotanicopd.it.
- ^ Centre, UNESCO World Heritage: «Botanical Garden (Orto Botanico), Padua», UNESCO World Heritage Centre
- ^ Botanic Gardens and Plant Conservation, BGCI. Sitat: «Botanic gardens are institutions holding documented collections of living plants for the purposes of scientific research, conservation, display and education.»
Eksterne lenker
(en) Botanical gardens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en)
Botanisk hage hos Wikivoyage
