Breimsvatnet
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og innflytelsen av Breimsvatnet på dagens samfunn. Siden fremveksten har Breimsvatnet fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden og har fått en fremtredende plass i populærkulturen. Breimsvatnet har gjennom årene vist sin evne til å forme meninger, inspirere til bevegelser og utfordre etablerte normer. Slik sett er det avgjørende å nøye undersøke hvordan Breimsvatnet har bidratt til samfunnsutviklingen i ulike aspekter, fra politikk og økonomi til den kunstneriske sfæren og individuelle uttrykk. Denne artikkelen tar sikte på å belyse den grunnleggende rollen Breimsvatnet har spilt i våre daglige liv og dens innflytelse på måten vi oppfatter verden rundt oss på.
| Breimsvatnet | |||
|---|---|---|---|
 Breimsvatnet og fjellet Skjorta | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Gloppen | ||
| Areal | 22,67 km² | ||
| Reguleringshøyde | 61,14–59,34 moh. | ||
| Magasinvolum | 42,8 mill. m³ | ||
| Lengde | 20 km | ||
| Bredde | 2,5 km | ||
| Dybde | 278 m (maks) 129 m (snitt) | ||
| Nedbørfelt | 586,82 km² | ||
| Vassdrag | Breimsvassdraget | ||
| Tilløp | Storelva, Neselva, Kandalselva, Årdalselva, Paulselva | ||
| Utløp | Gloppeelva | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 361845 6842849 | ||
 Breimsvatnet 61°42′N 6°23′Ø | |||
Breimsvatnet er en innsjø beliggende mot vest i bygda Breim i Gloppen kommune mens den sørlig enden av innsjøen ligger innenfor Jølster i Sunnfjord kommune. Med sine 278 dybdemeter er innsjøen fylkets nest dypeste, og landets 12. dypeste. Innsjøen har et volum på 2,9 km³. Største vannføring ved flom er målt til 250 m3/s og minste målte er 1,5 m3/s. Den sørlige armen kalles Førdefjorden med grenda Førde i Jølster. Førde har veiforbindelse med E39 mellom Klakegg og Skei. Fjellet Skjorta stuper rett ned i den sørlige enden av vannet.
Breimsvatnet inngår i Breimsvassdraget og har utløp mot vest til Gloppeelva. Innsjøen har tilløp fra en rekke elver, hvorav den største er Storelva (eller Breimselva), som munner ut ved Reed, helt i nordøst. Andre vesentlige tilløpselver er Årdalselva, Paulselva og Nydalselva ved Førde i Jølster, Kandalselva, Neselva og Kålselva. Vannskillet mot Jølstra går mellom Skei og Klakegg. I omkring 1500 år etter siste istid drenerte Jølstravatnet til Breimsvatnet inntil landheving ed Skei stanset vannstrømmen nordover.
.jpg)
Nydalselva kraftverk har avløp til Breimsvatnet.
Regulering
Spørsmålet om regulering av innsjøen og utnyttelse av fallhøydene nedenfor til vannkraft kom opp rundt år 1900. En konsensjon fra 1913 ga tillatelse til 2 meter senking og 4 meter oppdemming. I 1932 fikk Gloppen kommune tillatelse til oppdemming på 1,8 meter mens konsensjonen fra 1913 falt bort fordi den tiltaket ikke hadde blitt gjennomført.
Fiske
Breimsvatnet har som ett av få vann i Sogn og Fjordane en dokumentert bestand av storørret. I tillegg finnes det en bestand av småfallen røye i vannet som det ble bedrevet aktiv utfisking på gjennom midten av 1990-tallet. Breimsvatnet og resten av Breimsvassdraget er kjent for gode fiskeforhold og trekker mange turister i sommerhalvåret.[trenger referanse]
Samferdsel
Den trondhjemske postvei gikk med robåt over innsjøen. Ivar Aasen reiste over Breimsvatnet i 1942 og skrev at «dets Omegn just ikke har noget hyggeligt Udseende».
Henrik Ibsen
Henrik Ibsen passerte gjennom Breim på reisen gjennom Vestlandet sommeren 1862, han beskrev området slik:
Bræheimsvandet, som med sine Omgivelser vistnok er mindre besøgt af Tourister, end det fortjener, tager sin Begyndelse en god halv Miil ovenfor Jølstervandet; men denne lille Veistrækning har et Parti at opvise, som i storartet Vildhed fuldkommen kan stilles ved Siden af Romsdalen eller det mærkelige Punkt i Bæverdalen, hvor alle Udveie synes at stænges af Fjeldsiderne. Dalføret her er igrunden ikke andet end en Revne mellem de bugtede, uhyre, sønderrevne Fjeldmure, og fyldt med nedstyrtede Tinder og Bergstykker, saa store, at man kunde udhule en heel Domkirke i mangen en af dem. Den samme vilde Charakteer beholder Bræheimsvandet den første halve Miil opover, men herfra vider Stranden sig ud til flade, dyrkede Strækninger. Fra Skydsskiftet Reed gaar Postveien nordover over et Høifjeld omkring 2000 Fod iveiret.
Henrik Ibsen (1862)
Galleri
-
Breimsvatnet med Breim gamle kirke fremstilt av J.F.L. Dreier -
Breimsvatnet sett nordover fra Førde i Jølster -
Naust ved Breim gamle kirke på Red.
Se også
Referanser
- ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 10. juni 2015
- ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 10. juni 2015
- ^ a b Søreide, Lars P. (1991). Gloppenelva: folket og laksen. Sandane: Gloppen elveigarlag. ISBN 8299248604.
- ^ NVE Atlas Arkivert 22. januar 2020 hos Wayback Machine. oppslag 26. januar 2020.
- ^ Helgheim, Jarle (2000). Jølster: bygda og breen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252157343.
- ^ Hole, Sverre (1991). GEV 75 år. Sandane: . ISBN 8299252903.
- ^ Nordstrand, Ingemar (1996). Postvegen Bergen-Trondheim. Oslo: Samlaget. ISBN 8252145914.
- ^ «Den Trondhjemske postvei frå Skei til Utvik». leksikon.fylkesarkivet.no (norsk). Besøkt 28. august 2022.
- ^ Ystad, Vigdis: Innledning til Brand. UiO Henrik Ibsens skrifter http://ibsen.uio.no/DRINNL_Br%7Cintro_background.xhtml lest på nett 22.jan 2013.
- ^ Teksten hentet fra Illustreret Nyhedsblad 9. november 1862, nr. 45.
Eksterne lenker
- (en) Breimsvatnet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- gloppen.sportsfiske.nu: Informasjon om Breimsvatnet
- Dybdekart for Breimsvatnet, NVE. Oppmålt i 1932 ved vannstand 61 moh.
