Bronsealderen i Norge

I dagens verden er Bronsealderen i Norge et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker på forskjellige felt. Enten på grunn av dens relevans i samfunnet, dens innvirkning på historien eller dens innflytelse på populærkulturen, har Bronsealderen i Norge vist seg å være et grunnleggende element i livet til mange mennesker. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter knyttet til Bronsealderen i Norge, fra opprinnelsen til dens innvirkning i dag. Vi vil fordype oss i dens relevans i ulike sammenhenger, analysere dens implikasjoner i ulike aspekter av dagliglivet, og undersøke dens konstante utvikling over tid. Kort sagt, Bronsealderen i Norge er et fascinerende emne som fortjener å bli utforsket i dybden for å forstå dens sanne betydning i dagens verden.

Artikkelen inngår i serien om

Norges historie

Osebergskipet
Epoker

Steinalder
(–1700 f.Kr)

Bronsealder
(1700–500 f.Kr)

Tidlig jernalder
(500 f.kr–500 e.Kr)

Merovingertiden
(500–793)

Vikingtiden
(793–1066)

Tidlig middelalder
(1066–1130)

Borgerkrigstiden
(1130–1240)

Høy- og senmiddelalder
(1130–1537)

Fra reformasjon til enevelde
(1537–1660)

Fra enevelde til Kielfreden
(1660–1814)

Riksforsamlingen
(1814)

Embetsmannsstaten
(1814–1884)

Industrialiseringen
(1850 –1900)

På vei mot selvstendighet
(1884–1905)

Unionsoppløsningen
(1905)

Fra venstrestat til kriseforlik
(1905–1940)

Krig og okkupasjon
(1940–1945)

Norge i etterkrigstida
(1945–1972)

Oljealderen
(1972–)

Bronsealderen i Norge er perioden fra ca. 1700 fvt.–500 fvt. kan deles i 6 perioder: Eldre bronsealder I til III, og yngre bronsealder IV til VI.

  • Eldre bronsealder (1700-1100 fvt.) (Per. I. 1700-1500 fvt. Per. II. 1500-1300 fvt. Per. III. 1300-1100 fvt.)
  • Yngre bronsealder (1100-500 fvt.) (Per. IV. 1100-900 fvt. Per. V. 900-600 fvt. Per. VI. 600-500 fvt.)

Kremasjon blir enerådende

Skillet mellom eldre og yngre bronsealder er lagt til 1100 fvt. Tidligere gravla man de døde. Overgangen til kremasjonen kan skyldes at det var ild som omgjorde det døde metallet til vakre bronsegjenstander, og at dette skapte forestillingen om at den døde kroppen måtte gjennom ild for å frigjøre sjelen, kanskje til gjenfødsel[trenger referanse]. En annen viktig begivenhet rundt 1100 fvt. Produksjonen ble forlagt til Sveits, men dette kobberet holdt langt dårligere kvalitet. Tinn fra Cornwall var etterspurt i hele bronsealderen og senere, og da tinnforekomstene i Spania til sist var oppbrukt, var det kunnskapen om Cornwalls tinn som fikk Romerriket til å gjøre invasjon i England. Men da jern overtok for bronse, skyldtes det nok til dels at bronsens kvalitet var for nedadgående, for selv om hvem som helst kunne utvinne jern fra malmen i myrene når de kjente fremgangsmåten, krever jernsmelting atskillig større teknisk kompetanse enn bronsestøping.

Samfunnet i bronsealderen

Helleristninger som avbilder langskip fra bronsealderen, lokalisert i Bardal i Steinkjer, 64°N.

I bronsealderen ble samfunnet mer organisert og lagdelt enn i steinalderen. Det vokste fram en «høvdingklasse» som hadde nære forbindelser med Sør-Skandinavia, og trolig lenger unna: Mange av motivene vi gjenkjenner fra norske og svenske helleristninger, opptrer også i Val Camonica i Brescia i Italia. Bosetningene ble mer permanente, og folk tok i bruk hest og ard. De rike skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus, og ble ofte gravlagt i gravhauger. I bronsealderen økte bruken av kokegrop som tilberedningsmetode for mat. Enkelte av de største langhusene fra bronsealder har hatt kokegrop inne, men de fleste kokegropene var plassert utendørs. Det er funnet spor av brente dyreben i kokegroper i Norge som sannsynligvis stammer fra storfe, noe som er et tegn på at folk i større grad hadde begynt å holde husdyr.

Fremstilling av bronse

Bronse er en blanding av kobber og tinn. Ingen av disse metallene finnes i Norge i store forekomster. De rikeste høvdingene dro på handels- eller krigerferd nedover i Europa, der de byttet til seg bronse fra Sør-Europa med skinn, horn og pels fra Norge. De fineste bronsesmykkene og gjenstandene vi har funnet i Norge, mener arkeologene er nok importert, mange fra kultursentre i Sentral-Europa. Danske smeder ble tidlig dyktige mestre i håndverket, og de fineste bronselurene er laget der. Nordmenn lærte etterhvert å støpe bronsegjenstander selv, og restene av bronsesmier er bl.a. ble funnet på Hunn i Østfold under utgravninger. Denne var i virksomhet ca. 1300 - 700 fvt. Blant annet ble det støpt spydspisser på Hunn.

De smeltet først bronsen, og helte den deretter over i en klebersteinsform. Kobber er et mykt metall. Det kunne derfor ikke brukes som redskap eller våpen. Men herdet av tinn, kunne bronsen anvendes til gjenstander som våpen, smykker, økser og lurer, selv om noen av disse ble laget kun for seremonielt bruk.

Religion og kultur

Menneskene i bronsealderen tilba solen som en guddom. Dette hadde de lært på handelsferdene, eller hadde brakt med seg under innvandring. Solen gir lys og varme, jager bort vintermørket og gir nytt liv til naturen. Bronsefargen har også noe av solkraften i seg. Den ytterste delen av en bronselur ble formet som en solskive.

I bronsealderen hadde de ikke skrifttegn, men de risset inn bilder i fjellet eller på heller, helleristninger. Bildene viser mennesker som dyrket jorda. Handelsfolk risset inn lange båter med mange mennesker som rodde. Det finnes en del funn fra denne perioden i Norge, særlig fra Østfold, Rogaland og Nord-Norge.

Referanser

  1. ^ Andrew J.Boyle: Solskip og stjerneguder (s. 105), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4
  2. ^ Andrew J.Boyle: Solskip og stjerneguder (s. 102)
  3. ^ Andrew J.Boyle: Solskip og stjerneguder (s. 118)
  4. ^ Norgeshistorie.no, Knut Ivar Austvoll, «Måltider og politiske allianser i bronsealderen». Hentet 9. aug. 2017.
  5. ^ Gravplassen Hunn i Østfold


Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot