I dag er Bunraku et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Dens relevans er ikke begrenset til en enkelt sektor eller interesseområde, men dekker et bredt spekter av sammenhenger og situasjoner. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den globale økonomien, har Bunraku vist seg å være en ekstremt viktig sak som ikke går upåaktet hen. Etter hvert som vi fortsetter å utforske og bedre forstå aspekter knyttet til Bunraku, oppstår nye muligheter og utfordringer som krever dybdeanalyse og nøye refleksjon. I denne artikkelen skal vi se nærmere på de forskjellige fasettene til Bunraku og dens innvirkning på vår verden i dag.
Bunraku (文楽) er en form for tradisjonelt japansk dukketeater som oppstod i Osaka på slutten av 1600-tallet. Ordet «bunraku» er avledet av navnet til en teatertrupp etablert av dukkemesteren Uemura Bunraken tidlig på 1800-tallet.
Det japanske samlebegrepet for bunraku og tilsvarende typer dukketeater er ningyō jōruri (人形浄瑠璃). Ningyō betyr «dukke» på japansk, mens jōruri er en fortellende musikkform hvor en forteller (太夫, tayū) akkompagneres av en tre-strenget lutt, en såkalt samisen eller shamisen. Den korrekte betegnelsen på «dukketeater» på japansk er ayatsuri jōruri.
Britiske Jeremy Bidgood dokumenterte i sin doktoravhandling The Problem of Bunraku: A Practice-led Investigation into Contemporary Uses and Misuses of Ningyo Joruri (London University, 2015) at de fleste i Vesten har en feilaktig oppfatning om at bunraku er den eneste formen for ningyō jōruri som fortsatt er en levende tradisjon i Japan. Det korrekte er at det finnes flere parallelle tradisjoner, blant annet på Awaji-øyene, Iida og Tonda.
Til forskjell fra mange andre former for dukketeater, bruker man ikke tråder eller andre triks for å bevege dukkene og skjule dem som styrer dukken. Dukkeførerne er fullt synlige på scenen, selv om de som oftest er diskret kledd i sort og bærer maske. Slike helt sortkledte scenearbeidere kalles kuroko på japansk. Dukkene kan være i nesten naturlig størrelse, og hver dukke blir operert av hele tre profesjonelle dukkeførere, som må koordinere bevegelsene sine perfekt med hverandre for at fremførelsen skal virke naturlig.
Det japanske kulturrådet driver (pr. 2017) flere teaterkompanier som tar vare på og viderefører tradisjonelle japanske teaterformer. Et av disse er det som på engelsk kalles National Bunraku Theatre – Det nasjonale bunrakuteateret.