Camille Chamoun
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Camille Chamoun, et emne som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker gjennom årene. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i dag eller ganske enkelt på grunn av dets historie og utvikling, representerer Camille Chamoun et interessepunkt for ulike sektorer av befolkningen. Gjennom disse sidene vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Camille Chamoun, fra dens innvirkning på økonomien til dens kulturelle implikasjoner. I tillegg vil vi utforske dens innflytelse på den moderne verden og hvordan den har formet vår oppfatning av Camille Chamoun over tid. Gjør deg klar til å fordype deg i en verden av oppdagelse og læring!
| Camille Chamoun | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. apr. 1900 Deir el Qamar | ||
| Død | 7. aug. 1987 (87 år) Beirut | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université Saint-Joseph (–1923) (studieretning: lov og rett) | ||
| Barn | Dany Chamoun Dory Chamoun | ||
| Parti | Constitutional Bloc (1934–1958) National Liberal Party (1958–1987) | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike (1900–1918) (avslutningsårsak: dissolution of the Ottoman Empire) Lebanese Republic under French mandate (1920–1943) Libanon (1943–) | ||
| Utmerkelser | Storbånd av Sedertreordenen Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (1957) | ||
Camille Nimr Chamoun (arabisk: كميل نمر شمعون, Kamīl Sham'ūn; født 3. april 1900 i Deir el Qamar, død 7. august 1987 i Beirut) var president i Libanon fra 1952 til 1958. Han var en av landets førende kristne ledere under mesteparten av den libanesiske borgerkrigen (1975 – 1990).
Chamoun ble utdannet til advokat i Frankrike. Han ble valgt inn i det libanesiske parlamentet for første gang i 1934, og han ble gjenvalgt ved valgene i 1937 og 1943. Som forkjemper for Libanons uavhengighet fra Frankrike, ble Chamoun arrestert den 11. november 1943, og satt fengslet i elleve dager, sammen med Bishara el-Khoury og Riad Al Solh. Massive offentlige protester førte til hans løslatelse den 22. november 1943 som også feires som Libanons frigjøringsdag.
Chamoun ble gjenvalgt til den libanesiske nasjonalforsamlingen, i 1947 og 1951, og han satt som ambassadør til Storbritannia fra 1944 til 1946, og som ambassadør til FN etterpå. Da president Bishara el-Khoury ble tvunget til å gå på grunn av påstander om korrupsjon i 1952, ble Chamoun valgt til å erstatte ham. Mot slutten av presidentperioden, forsøkte forskjellige arabiske grupperinger med betydelig støtte i Libanons muslimer (spesielt sunni-muslimer) å styrte Chamoun og hans regjering i juni 1958. Chamoun var grunnlegger av National Liberal Party, og som leder av dette patiet ble han valgt til nasjonalforsamlingen igjen i 1960. Han ble beseiret ved valget i 1964. Chamoun huskes som en av de viktigste kristne nasjonalistiske ledere i Libanon.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Camille-Chamoun, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Camille N. Chamoun, Munzinger IBA 00000004972, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15016
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 119899810
- ^ «الموقع الرسمي لرئاسة الجمهورية اللبنانية: السيرة الذاتية لفخامة رئيس الجمهورية اللبنانية كميل شمعون», besøkt 16. mai 2019
- ^ BOE ID BOE-B-1957-14223