I den moderne verden har Canterburykatedralen tatt en ledende rolle i dagens samfunn. Denne figuren eller emnet har vakt stor interesse og har skapt en rekke debatter på forskjellige områder. Med tidens gang har Canterburykatedralen utviklet seg på en slik måte at den har markert et før og etter i historien. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten av Canterburykatedralen og dens innflytelse i dag. Vi vil analysere dens innvirkning på kultur, politikk, teknologi og andre relevante aspekter. I tillegg vil vi undersøke implikasjonene av Canterburykatedralen i samtiden og hvordan det har formet måten vi lever og tenker på.
Canterburykatedralen | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Storbritannia | ||
Sted | Canterbury | ||
Innskrevet | 1988 | ||
Kriterium | KULTUR (I)(II)(VI) | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr. 496 | ||
Canterburykatedralen er en av de eldste katedralene i England. Det formelle navnet er Cathedral and Metropolitan Church of Christ at Canterbury. Katedralen er viet til Jesus Kristus.
Den var katedral i den romersk katolske kirke til reformasjonen. Den er nå sete for erkebiskopen av Canterbury, som er den formelle lederen for Den anglikanske kirke.
Erkebiskop Augustin av Canterbury fikk igangsatt byggingen av katedralen i 602.[trenger referanse] Den ble dedisert til Jesus Kristus.
Arkeologiske undersøkelser under gulvet i midtskipet av katedralen i 1993 viste grunnvollene til den opprinnelige angelsaksiske katedralen. Den ble bygd tvers over en tidligere romersk vegg.[trenger referanse]
Katedralen brant i 1067. Restene av kirken ble fjernet.
Erkebiskop Lanfranc fikk igangsatt byggingen av en ny katedral i 1070. Kirken ble bygd i en delepoke innen romansk arkitektur for kalles normannisk eller anglo-normannisk. Som modell brukte de Sankt Etienne-kirken i Caen, som ble påbegynt i 1066 eller 1067.
Katedralen er i dag kjent gjennom arkeologiske utgravinger, historiske kilder og ved de gjenstående deler. Den hadde:
Katedralen blir ofte klassifisert som en klosterkatedral i katolsk tid. Benediktinere i et kloster som var tilknyttet katedralen, var korbrødre i katedralen. Erkebiskopen var abbed i klosteret. Den daglige driften av klosterdelen ble styrt av en prior. Omkring 1070 var det 60 munker i klosteret, mens i 1120 det 120. Økningen krevde mer plass i koret for å få gjennomført munkenes rituelle oppgaver. Løsningen ble å utvide koret.
Erkebiskop Anselm fikk utvidet koret hovedsakelig østover. Etter hans død i 1109 var det i hovedsak priorene i klosteret som fulgte opp byggingen. Koret ble innviet i 1130. Det besto av:
Etter brannen i 1174 ble større deler gjenoppbygd i gotisk stil.