I denne artikkelen skal vi analysere i dybden Centre démocrate humaniste, et tema av stor relevans og interesse i dag. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Centre démocrate humaniste skapt debatt og økende interesse blant eksperter og allmennheten. Gjennom de neste linjene vil vi utforske de ulike aspektene rundt Centre démocrate humaniste, fra dens historiske betydning til dens innflytelse på ulike områder av dagliglivet. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Centre démocrate humaniste, med sikte på å tilby et fullstendig og objektivt syn på dette emnet.
Centre démocrate humaniste | |||
---|---|---|---|
Land | Belgia | ||
Leder(e) | Benoît Lutgen (1. september 2011–26. januar 2019), Joëlle Milquet (23. oktober 1999–31. august 2011), Maxime Prévot (26. januar 2019–17. mars 2022) | ||
Grunnlagt | 18. mai 2002 | ||
Nedlagt | 17. mars 2022 | ||
Forgjenger | Parti Social Chrétien | ||
Etterfølger | Centre démocrate humaniste | ||
Etterfulgt av | Centre démocrate humaniste | ||
Ideologi | Kristendemokrati katolsk sosiallære kristen humanisme | ||
Politisk posisjon | Sentrum, sentrum-høyre | ||
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Kristendemokratiske partier |
Idéer |
Dokumenter |
Personer |
Aquinas • Leo XIII • Kuyper • Pius XI • Gilson • Maritain • Mounier • Day • Adenauer • De Gasperi • Schuman • Frei • Johannes Paul II • Strauss • Kohl • Ramos • Fox • Merkel |
Centre démocrate humaniste er et belgisk franskspråklig kristeligdemokratisk parti. Partiet er for tida en del av styresmaktene i regionene Brussel og Vallonia, samt for Belgias franskspråklige samfunn. Partiet fikk sitt nåværende navn i 2002. Før dette het partiet Parti Social Chrétien (PSC).
Partiet har sin opprinnelse i PSC-CVP, et katolsk belgisk politisk parti som eksisterte fra 1944 til 1968, og som igjen hadde røtter i enda tidligere katolsk parti. I mellomkrigstiden ble sistnevnte parti organisert ut fra fire pilarer: en politisk del, en organisasjon for arbeidere, en organisasjon for bønder og en organisasjon for middelklassen. Etter andre verdenskrig etablerte partiet også to regionale/språklige grupperinger, CVP og PSC. Disse beveget seg bort fra hverandre etter 1965 og partiet ble formelt splittet i 1968, med Parti Social Chrétien (PSC) i Vallonia og Christelijke Volkspartij (CVP) i Flandern. Partiet har etterhvert tapt terreng, grunnet samfunnets sekularisering. Som en følge av dette gjenomgikk partiet rundt årtusenskiftet interne reformer og partiet fikk altså i 2002 sitt nåværende navn.