Christiansborg slottskirke

I dagens verden har Christiansborg slottskirke blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Både på et personlig og faglig nivå har Christiansborg slottskirke gjort en betydelig innvirkning på livene våre. For å bedre forstå dette fenomenet og tilby en bred og detaljert visjon, vil vi i denne artikkelen utforske ulike aspekter knyttet til Christiansborg slottskirke. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på nåtiden, inkludert dens fremtidige implikasjoner, vil vi fordype oss i en uttømmende analyse som søker å belyse dette svært viktige temaet. Ved å utforske relevante studier, attester og data håper vi å gi et omfattende og berikende syn på Christiansborg slottskirke som leserne våre kan finne nyttig og opplysende.

Christiansborg slottskirke
OmrådeKøbenhavns kommune
PlasseringSlotsholmen
BispedømmeKøbenhavns stift
ProstiHolmens og Østerbro Provsti
Byggeår1813 - 1826
Arkitektur
PeriodeNyklassisisme
ArkitektC.F. Hansen
Beliggenhet
Kart
Christiansborg slottskirke
55°40′37″N 12°34′46″Ø
Christiansborg slottskirke på Commons

Christiansborg slottskirke er en kirkeSlotsholmen i København. Kirken ligger i Holmens sogn.

Den opprinnelige slottskirken ble bygget i perioden 1738-42 under oppføringen av det første Christiansborg slott. Denne kirken gikk tapt ved Christiansborgs brann i 1794. En stor del av yttermurene og de indre skilleveggene klarte seg gjennom brannen og er benyttet igjen i den nåværende kirken.

Den kirken som står nå ble oppført 181026 i klassisistisk stil. Kirken er det siste som gjenstår av C.F. Hansens Christiansborg; resten gikk tapt ved brannen i 1884.

Slottskirkens historie

Alle de forskjellige borgene og slottene som har ligget på det nåværende Christiansborgs plads har vært utstyrt med et kirkerom for kirkelige seremonier for slottets beboere og slottskirkens forhistorie strekker seg dermed mer enn 800 år tilbake i tid.

Slottskirkens forgjengere på Absalons borg og Københavns slott

Allerede på biskop Absalons borg har det sannsynligvis vært et kapell. Ved utgravningen av borgen i 1907 fant arkeologene bygningsfragmenter av gneis, granitt og sandsten som muligens stammer fra borgens kapell og i dag er dette stilt ut sammen med i utgravningene under Christiansborg.

Også på det etterfølgende Københavns slott var det et gudshus hvor det regelmessig ble avholdt gudstjenester. De større kirkelige seremoniene som kroninger og kongelige bryllup foregikk imidlertid som regel ikke her, men i Vor Frue kirke.

Kong Christian II var særlig opptatt av slottskirkens innredning og gjennomførte en større ombygning av kirken. Som en del av dette anskaffet han en verdifull femfløyet sengotisk altertavle, fremstilt i Antwerpen rundt 1520.

I forbindelse med kong Frederik IVs ombygging av Københavns slott i perioden 1720-29 ble slottskirken bygget helt om. Til den nye kirken ble det anskaffet nytt orgel, ny døpefont og en stor barokk altertavle av marmor. Christian IIs gamle altertavle ble i 1728 gitt til Sortebrødre kirke i Viborg, hvor den fremdeles befinner seg. Maleren Hendrik Krock utførte alterbildet som forestilte Kristi Himmelfart og takmaleriet, som forestilte Dommedag.

Den nye kirken sto ferdig i 1728. Allerede i 1731 ble den revet ned sammet med resten av Københavns slott for å gi plass for det første Christiansborg slott. Interiøret ble fordelt til flere kirker i København, bl.a. den store marmoraltertavlen som ble overført til Helligåndskirken, hvor den står fremdeles.

Det første Christiansborgs slottskirke

Det nye prektige Christiansborg slott, oppført av den pietistiske kong Christian VI skulle også ha en slottskirke. Under planleggingen av byggverket var det lenge meningen at kirken skulle plasseres i selve slottets hovedbygning. Det endte imidlertid med at kirken ble plassert i en separat bygning som ble forbundet med selve slottet ved en lønngang.

Arkitekt Nicolai Eigtved sto for innredningen av den nye kirken som ble oppført i tidsrommet 173842 med interiør i rokokkostil. Oppbyggingen var modellert etter slottskirken i Versailles og var i ellers den samme som i den nåværende slottskirken. Kirkerommet hadde to pulpiturer båret av søyler av norsk og italiensk marmor. Kongestolen var anbragt på den ene kortveggen på andre pulpitur. Rett overfor kongestolen på den motsatte kortveggen var alter og prekestol anbrakt og over dem et orgel. Fra den gamle slottskirken hadde man overført Hendrik Krocks takmaleri av Dommedag, og dette ble hengt opp i taket i den nye kirken.

Det første Christiansborgs slottskirke brant sammen med hovedslottet ved det første Christiansborgs brann i 1794.

Det andre Christiansborgs slottskirke

Ved gjenoppføringen av Christiansborg var det igjen på tale å plassere slottskirken i selve slottets hovedbygning, mens ruinen av den gamle slottskirken skulle rives ned. Det endte imidlertid med at det ble besluttet å gjenoppføre slottskirken på den forrige kirkens plass og man benyttet av en stor del av den gamle yttermuren og indre skillevegger.

Arkitekt C.F. Hansen sto for gjenoppføringen og omskapte med enkle midler bygningsrestene fra den forrige kirken til en nyklassisistisk bygning med et sentralt kirkerom overdekket med en kuppel. Arbeidet begynte i 1813 og kirken kunne innvies i 1826.

Slottskirken unngikk ødeleggelse i forbindelse med det andre Christiansborgs brann i 1884. Den er dermed den eneste bevarte bygningsdelen fra C.F. Hansens Christiansborg.

Brannen i 1992

Til gjengjeld brant kirken pinsenatten i 1992 da den ble antent av en villfaren nødrakett under karnevalet. Taket brant, kuppelen styrtet ned i kirkerommet og en stor del av interiøret ble ødelagt.

Kirken ble gjenoppført som den hadde sett ut før brannen. Etter endt restaurering ble den gjeninnviet den 15. januar 1997 i forbindelse med dronning Margrethe IIs 25 års regjeringsjubileum.

Christiansborg slottskirke har siden gjeninnvielsen dannet rammen om to større begivenheter i kongehuset: Dronning Ingrids castrum doloris i 2000 og prins Christians dåp i 2006.

Billedgalleri

Litteratur

  • Niels Peter Stilling: Danmarks kirker, side 231-232, Politikens Forlag A/S, 2000, ISBN 87-567-6059-0

Eksterne lenker