Codex Hardenbergianus
I dagens verden har Codex Hardenbergianus fått en imponerende relevans. Enten det er innen teknologi, helse, politikk eller underholdning, har Codex Hardenbergianus klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Innvirkningen har blitt følt betydelig, og har skapt både entusiasme og kontrovers. I denne artikkelen skal vi grundig utforske fenomenet Codex Hardenbergianus, fra dets opprinnelse til dets innflytelse på dagens samfunn. Gjennom en detaljert analyse vil vi oppdage hvordan Codex Hardenbergianus har forvandlet måten vi tenker, samhandler og oppfatter verden rundt oss på.
| Codex Hardenbergianus | |||
|---|---|---|---|
 Illuminasjon som viser kong Magnus Lagabøte som gir fra seg loven | |||
| orig. Det Kongelige Bibliotek GKS 1154 2º | |||
| Forfatter(e) | flere forfattere | ||
| Sjanger | håndskrift | ||
Codex Hardenbergianus eller Det Kongelige Bibliotek GKS 1154 2º er et blandingshåndskrift fra det 14. - 16. århundre som blant annet inneholder kong Magnus Lagabøtes landslov. Håndskriftet består av 102 blad på pergament (26,2 x 18,7 cm) og er utført av flere forskjellige hender, dog hovedsakelig forfattet av tre skrivere. Håndskriftet inneholder illuminasjoner og er skrevet med gotiske bokstaver.
Det omtales som den fineste kopien av Landsloven og tilhører Det Kgl. Bibliotek i København. I 2018 ble kopien lånt ut til Nasjonalbiblioteket for fem år.
Kodeksens innhold i utvalg
- Om dommeres kall. Dialog mellom Maria og Kristus
- Kong Magnus Lagabøtes norske landslov
- Christian Is alminnelige retterbot
- Christian Is innskjerpelse av den norske setthergerdh'
- Christian Is forbud mot røveri
- Erkebiskop Jons kristin rettr'
- Tunsberg-komposisjonen
- Kongelige retterbøter for Norge
Proveniens
Av marginaler fremgår at boken har tilhørt hellewiig hardennbergh. Helvig Hardenberg ble født på Hvedholm på Fyn i 1540, og ble gift i 1558 med Erik Rosenkrantz, som var lensherre på Bergenshus fra 1560–1568 og interessert i norsk historie. Gjennom sin oldemor Fru Sigrid Erlendsdotter Losne, stammet han fra den mektige Losnaætten i Sogn.[trenger referanse] Paret flyttet i 1568 til Fyn, hvortil manuskriptet trolig fulgte med. I 1670 befant det seg i Det Kongelige Bibliotek i København, hvor det stadig er (i Håndskriftsamlingen). Det er et av få manuskripter som er navngitt etter en kvinne.
Manuskriptet er på 1700-tallet blitt innbundet i et såkaldt speilbind, med forgyldninger og blindtrykte rammer og dekorasjoner. På ryggen ses det danske våpenskjold samt Christian VIIs monogram. Tittelen lyder: MAGNI GULET. LOV. IT. CHRIST. R &c. Håndskriftets hoveddeler har opprinnelig vært forskjellige bøker og er rimeligvis først bundet sammen i det 16. århundre.
Store deler av manuskriptet ble utgitt i faksimile til kong Olav Vs 80 års fødselsdag i 1983.
Referanser
- ^ a b «Kr. Kålund: Katalog over de Oldnorsk-Islandske Håndskrifter - 27». www.kb.dk. Besøkt 13. august 2018.
- ^ Aune, Oddvin (2. august 2018). ««Norges Magna Carta» tilbake til Norge etter 500 år». NRK. Besøkt 17. oktober 2018.
- ^ Bandle, Oskar; Braunmüller, Kurt; Elmevik, Lennart; Jahr, Ernst Hakon; Widmark, Gun; Naumann, Hans-Peter; Karker, Allan; Telemann, Ulf (2002). Bandle, Oscar; Braunmuller, Kurt; Jahr, Ernst Hakon; Karker, Allan; Naumann, Hans-Peter; Telemann, Ulf; Elmevik, Lennart; Widmark, Gun: The Nordic Languages (engelsk). Walter de Gruyter. ISBN 9783110148763.
- ^ Norges gamle Love indtil 1387. Christiania: Trykt hos Grøndahl & Søn. 1885. s. 393.
- ^ King Magnus Håkonsson's Laws of Norway and Other Legal Texts. Oslo: Selskapet til utgivelse av gamle norske håndskrifter. 1983. ISBN 8290001118.