Comitato di Liberazione Nazionale

I den neste artikkelen skal vi snakke om Comitato di Liberazione Nazionale, et tema av stor relevans i dag. Comitato di Liberazione Nazionale er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden, enten det er på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets betydning på et personlig nivå eller dets innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Comitato di Liberazione Nazionale skapt bred debatt og har utløst økende interesse blant både eksperter og hobbyfolk. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Comitato di Liberazione Nazionale, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens utvikling over tid. Gjør deg klar til å dykke inn i den fascinerende verdenen til Comitato di Liberazione Nazionale og oppdag alt dette temaet har å tilby!

Comitato di Liberazione Nazionales flagg

Comitato di Liberazione Nazionale - CLN, (norsk: «Den nasjonale frigjøringskomiteen» ) var den politiske undergrunns-enheten for de italienske partisanene under den tyske okkupasjonen av Italia i de siste årene av andre verdenskrig.

Den var satt sammen av politikere fra flere av de politiske partiene, som var samlet i deres motstand mot fascismen. Blant medlemmene var Ferruccio Parri, Sandro Pertini, Luigi Longo, Ivanoe Bonomi, Edgardo Sogno, Giovanni Gronchi, Nicolò Carandini, Adone Zoli og Enrico Mattei.

Komiteen ble startet av kommunistpartiet, sosialistpartiet, Partito d'Azione, det katolske kristeligdemokratene, det liberale partiet og det sosialliberale Partito Democratico del Lavoro som slik tok gjennom denne kontroll over motstandsbevegelsen mot den tyske okkupasjonen i samsvar med kong Viktor Emmanuel III og de allierte.

De italienske partisanene som ble kontrollert av CLN var en sammensatt allianse av tre hovedgrupper,, de kommunistiske Garibaldi-brigadene, Giustizia e Libertà-brigadene med tilknytning til Partito d'Azione, og de sosialistiske Matteotti-brigadene. I tillegg var det de katolske og monarkistiske grupper, samt noen få anarkistiske grupper.

Etter hvert som stadig nye områder ble befridd i det sentrale og nordlige Italia, fikk komiteen det administrative ansvaret for dette av de amerikanske styrkene, som ledet den allierte krigføringen i Italia, og da Roma ble frigjort i 1944 dannet komiteen en midlertidig regjering som satt fram til den formelle proklamasjonen av republikken Italia i 1946.

Eksterne lenker