Cork

I dagens verden har Cork fått enestående relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på kultur eller dens betydning i den økonomiske sfæren, er Cork et tema som ikke går upåaktet hen. Over tid har vi vært vitne til hvordan Cork har utviklet seg og tilpasset seg de skiftende omstendighetene i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Cork og dens relevans i dag. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på nåtiden, vil vi analysere hvordan Cork har markert et før og etter i ulike aspekter av dagliglivet.

Cork
Corcaigh (ga)
Fra toppen, venstre til høyre: Rådhuset, Det engelske markedet, Quadrangle i UCC, elven Lee, Shandon Steeple

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsMunster
GrevskapCork
StatusBy (city)
PostnummerT12, T21 and T23
Retningsnummer021
Areal37,3 km²
BefolkningCa. 222 000 (2016)
Bef.tetthet5 960,67 innb./km²
SpråkIrsk Rediger på Wikidata
Høyde o.h.0 meter
Nettsidewww.corkcity.ie
Posisjonskart
Cork ligger i Irland
Cork
Cork
Cork (Irland)
Kart
Cork
51°54′00″N 8°28′23″V
Cork på Commons

Cork (irsk: Corcaigh, fra corcach, som betyr «myrlendt sted») er den nest største byen i Irland og den tredje største byen etter befolkning på øya Irlands etter Dublin og Belfast. Det ligger sør-vest i Irland, er administrasjonsbyen i grevskapet grevskapet Cork i provinsen Munster. Etter en utvidelse av byens grense i 2019, er befolkningen over 222 000.

Sentrum er en øy plassert mellom to kanaler av elven Lee som møtes nedstrøms i den østlige enden av sentrum, der kaiene og bryggene langs elven fører utover mot Lough Mahon og Cork Harbour, en av de største naturlige havnene i verden.

Stedet var opprinnelig en klosterbosetning, men ble utvidet av norrøne bosettere og vikinger fra rundt 915. Byen fikk engelsk charter ble gitt av prins Johan i 1185. Cork-byen var en gang fullstendig omgitt av murer, og restene av det gamle middelalderske sentrum kan bli funnet rundt South og North Main Streets. Byens omtale om «opprørsbyen» har sin bakgrunn i dens støtte til yorkistene i de engelske rosekrigene. Byens borgere omtaler noen ganger byen som «den virkelige hovedstaden», en referanse til dens motstand mot den anglo-irske traktaten i den irske borgerkrigen.

Historie

Cork var opprinnelig en klosterbosetning, angivelig grunnlagt av den hellige Finbarr tidlig på 600-tallet. Cork ble (mer) urbanisert en gang mellom 915 og 922 da norrøne nybyggere og vikinger grunnla en handelshavn. Som sjøfarende folk var de norrøne tiltrukket av den naturlige havnen, longphort, irsk betegnelse for en norrøn kystfestning for beskyttelse av langskipene, og øya var velegnet av forsvarhensyn. Det har blitt foreslått at Cork, i likhet med Dublin, var et viktig handelssenter i det globale norrøne handelsnettverket. Den kirkelige bosettingen fortsatte ved siden av bosetningen og de to utviklet en type symbiotisk relasjon; nordboerne sørget for ellers uoppnåelige handelsvarer til klosteret, og kanskje også militærhjelp.

Kart over Cork, 1500-tallet.
Patrick Street {ca. 1890–1900
Arbeidere rydder ruinene i St Patrick's street etter brenningen av Cork.

Byens charter ble gitt av prins Johan, i hans status som Lord of Ireland («herre av Irland), i 1185, , i forbindelse med hans besøk på den irske øya. Byen var en gang fullstendig omgitt av forsvarsmurer, og noen veggseksjoner og porter gjenstår i dag. I store deler av middelalderen var byen Cork en utpost for gammelengelsk kultur midt på et overveiende fiendtlig irsk-gælisk landskap og avskåret fra The Pale (irsk: An Pháil, «grense, restriksjon»; den delen av Irland som var direkte styrt av England) rundt Dublin. Naboene irsk-gæliske og hiberno-normanniske herrer utpresset «svart leie» fra innbyggerne i bytte fra å angripe byen. Den nåværende utstrekningen av byen har overskredet middelaldergrensene til baroniet i Cork City; det tar nå inn mye av det nærliggende baroniet Cork. Sammen ligger disse baroniene mellom barnoiet Barrymore i øst, Muskerry East i vest og Kerrycurrihy i sør

Byens kommunestyre ble dominert av rundt 12–15 handelsfamilier, hvis rikdom kom fra oversjøisk handel med det kontinentale Europa, særskilt eksport av ull og skinn og import av salt, jernmalm og vin.

Middelalderbefolkningen i Cork var rundt 2100 mennesker. Den fikk et alvorlig tilbakegang i 1349 da nesten halvparten av byens innbyggere døde av pest da svartedauden rammet byen. I 1491 spilte Cork en rolle i de engelske rosekrigene da Perkin Warbeck, en pretendent til den engelske tronen, gikk iland i byen og prøvde å rekruttere støtte til et komplott for å styrte Henrik VII av England. Den tidligere ordføreren i Cork, John Atwater, og flere viktige borgere dro med Warbeck til England, men da opprøret kollapset ble de alle tatt til fange og henrettet. Byens tilnavn som «opprørsbyen» stammer fra denne tiden.

St Finbarres katedral

Tittelen som Mayor of Cork (borgermester i Cork) ble etablert ved kongelig charter i 1318, og tittelen ble endret til Lord Mayor i 1900 etter ridderkåringen av den sittende ordføreren av dronning Victoria på hennes besøk i byen.

Siden 1800-tallet har Cork vært en sterkt irsk nasjonalistisk by, med bred støtte til irsk selvstyre og det irske parlamentariske partiet, men sto fra 1910 solid bak William O'Briens avvikende All-for-Ireland Party (AFIL). O'Brien publiserte en tredje lokalavis, Cork Free Press . Cork ble forbigått av Belfast som Irlands nest største by i løpet av 1800-tallet.

I uavhengighetskrigen ble sentrum av Cork brent ned av britiske paramilitære styrker kalt Black and Tans etter fargen på uniformene, i en begivenhet kjent som «Brenningen av York» og opplevde harde kamper mellom irske geriljaer og britiske styrker. Under den irske borgerkrigen (1922-1923) ble Cork en tid holdt av anti-traktatstyrker, inntil den ble gjenerobret av den pro-traktaten nasjonale hæren i et angrep fra havet.

Grenseutvidelse

Bygrensen ble utvidet i 1840, i 1955 og i 1965.

I 2018 ble det gitt kabinettsgodkjenning for en ytterligere utvidelse av Corks bygrense, nå til å inkludere Cork Airport, Douglas, Ballincollig og andre omkringliggende områder. Lovgivning for å utvide grensen til byen, som ville øke området til 187 km2 og befolkningen innenfor dens grenser fra 125 000 til 210 000, ble diskutert og godkjent i Dáil Éireann i juni 2018. Tilsvarende lovgivning ble utarbeidet i løpet av juli 2018, og vedtatt som en del av kommuneloven 2019. Grenseendringen skjedde 31. mai 2019, etter lokalvalget i 2019.

Referanser

  1. ^ Joyce, Patrick Weston (1923): Irish Local Names, via Libraryireland.com. Arkivert fra originalen den 2. oktober 2019
  2. ^ Census of Population 2022 - Preliminary Results, Census 2022. Central Statistics Office
  3. ^ «The Harbour», RTÉ Television. Arkivert fra originalen den 19. juni 2017
  4. ^ «Cork Harbour Marine Life Research Project Report», Coastal & Marine Resources Centre. Arkivert fra originalen den 29. februar 2016
  5. ^ Nolan, Amy (2. april 2022): Nostalgia: Looking back at the celebrations of 1985 to mark Cork city's 800th birthday, EcoLive.ie
  6. ^ Paxton, John (2000): The Penguin encyclopedia of places, Penguin, 3. utg., ISBN 978-0-14-051275-5
  7. ^ «Cork's small problem: the real issue for the real capital is its size», Irishtimes.com. 7 April 2015. Arkivert fra originalen den 18. november 2015.
  8. ^ «The battle for Cork City, August 1922 – Interview with John Borgonovo», The Irish Story. Arkivert fra originalen den 4. juni 2020.
  9. ^ «Den hellige Finbarr av Cork (~560-~610)», Katolsk.no
  10. ^ Ó Riain, Pádraig (1994): Beatha Bharra (Saint Finbarr of Cork: the Complete Life). Irish Texts Society. ISBN 1-870166-57-4.
  11. ^ Moody, T.W.; Martin, F.X.; Byrne, F.J.; Cosgrove, A.; Ó Cróinín, D. (1976): A New History of Ireland. Oxford University Press. ISBN 0-19-821737-4.
  12. ^ Connolly, S.J (1998): The Oxford Companion to Irish History. Oxford University Press, s. 580
  13. ^ Aughey, Arthur; Oakland, John (2013): Irish Civilization: An Introduction, Routledge, s. 69
  14. ^ Monk, Michael A.; Sheehan, John (1998): Early Medieval Munster: Archaeology, History and Society. Cork University Press, s. 172.
  15. ^ «Your Council, Charters», Cork City Council. Arkivert fra originalen den 14. desember 2010.
  16. ^ History – Walls of Cork, Cork City Council. Arkivert fra originalen den 23. september 2010
  17. ^ «pale (n.)», Online Etymology Dictionary
  18. ^ irsk-normannere
  19. ^ «The Black Death», Cork City Council 2007
  20. ^ «Fifteenth Century Cork», Cork City Council 2007
  21. ^ «Charters issued to Cork city», Cork City Council. Arkivert fra originalen den 14. desember 2010
  22. ^ History of Cork – The Burning of Cork, Cork City Library 11. desember 1920. Arkivert fra originalen den 20. februar 2020
  23. ^ History and Legislation, Cork City Council
  24. ^ «History and Legislation», Cork City Council
  25. ^ Local Government Provisional Order Confirmation Act 1955 (No. 1P of 1955). Signert den 16. mars 1955. Act of the Oireachtas.
  26. ^ Local Government Provisional Order Confirmation Act 1965 (No. 2P of 1965). Signert den 29. juni 1965. Act of the Oireachtas.
  27. ^ «County Hall spends more than €30,000 on legal advice on boundary changes», Evening Echo. 6. juni 2018.
  28. ^ a b «Boundary increase for Cork City Council approved by Cabinet», The Irish Times. 6. juni 2018.
  29. ^ Cork City Council Boundary Extension 2019, Cork City Council
  30. ^ «Bill set to give effect to Cork boundary extension», Irish Examiner. 31. juli 2018
  31. ^ Local Government Act 2019 (Transfer Day) Order 2019 (S.I. No. 25 of 2019). Signert den 30. januar 2019. Statutory Instrument of the Government of Ireland.

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot