Dødehavet
I dagens verden har Dødehavet blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om Dødehavet på et personlig, profesjonelt, kulturelt eller sosialt plan, er det ubestridelig viktighetens betydning. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen og relevansen av Dødehavet i våre daglige liv. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på dagens samfunn, vil vi undersøke de mange fasettene til Dødehavet og hvordan den har utviklet seg over tid. Gjennom detaljerte analyser og dype refleksjoner håper vi å gi et helhetlig syn på Dødehavet og dets rolle i den moderne verden.
| Dødehavet | |||
|---|---|---|---|
| (he) ים המלח – Yam Hamelaḥ (ar) البحر الميت – al-Bahr al-Mayyit | |||
 Dødehavet sett fra den israelske bredden. | |||
| Land | Jordan Israel Palestina | ||
| Land |  Israel Jordan Palestina | ||
| Type | Endorheisk | ||
| Areal | 644 km² | ||
| Høyde | −415 moh. | ||
| Lengde | 50 km | ||
| Bredde | 15 km | ||
| Dybde | 330 m (maks) 178 m (snitt) | ||
| Volum | 114 km³ | ||
| Nedbørfelt | 43 272 km² | ||
| Salinitet | 342 ‰ | ||
| Vassdrag | Jordan | ||
| Tilløp | Jordan | ||
| Utløp | Ingen | ||
| Del av | Jordandalen, grensa mellom Israel og Jordan, Jordan-Palestine border, Israel–Palestine border | ||
| Posisjon | |||
 Dødehavet 31°30′N 35°30′Ø | |||
Dødehavet (arabisk: البحر الميت al-Bahr al-Mayyit, hebraisk: ים המלח Yam Hamelaḥ) er en innsjø ved Jordanelvens utløp som ligger med om lag like store deler i Jordan, Vestbredden og Israel. Dødehavet er kjent for sitt saltholdige vann, ca. 34 %, og som det laveste punkt på kloden. Det høye saltinnholdet gjør at det nesten ikke finnes liv i Dødehavet. Overflaten ligger i dag på 415 muh., mens den historiske normalen er 395 muh.
Geologi
Geologer mener Jordandalen med Jordanelva, Genesaretsjøen (Galileasjøen/Tiberiasjøen) og Dødehavet ble dannet for 8 millioner år siden som følge av forskyvninger i litosfæren mellom den afrikanske plate og den indoaustralske plate. Forkastningen som er 6 000 km lang strekker seg fra Syria i nord, gjennom Rødehavet, Eritrea, Djibouti, Etiopia, Uganda, Kenya, Rwanda, Burundi, Tanzania, Malawi og til Mosambik i sør.
Miljøtrussel
Etter at vannstanden de siste årene har sunket sterkt består Dødehavet nå av to helt separate deler. Tidligere var det en halvøy ved al-Lisan. Nå er det tørt land hele veien. Bare et lite bekkeløp er igjen og sørger for et lite tilsig til den sørlige delen. I den nordlige delen er dybden opptil 400 meter, mens det i den sørlige bare er 4 meter.[trenger referanse]
Israel og Jordan søker internasjonal støtte til et prosjekt for å redde området fra total uttørking ved å føre inn havvann ved hjelp av en rørledning fra Rødehavet (Akababukten). Rørledningen vil bli 200 km lang og er kostnadsberegnet til 800 millioner USD.[trenger referanse]
Turistmål
Dødehavsområdets egenartede karakter har gjort det til et reisemål for vanlige turister, men også for helsereiser. Det salte vannet kombinert med høy luftfuktighet, lufttemperatur og solstrålingens spesielle påvirkning 400 meter under havoverflaten gir spesielle forutsetninger for behandling av blant annet psoriasis og andre hudlidelser, selv om dokumentasjonen for effekten av en slik behandling er dårlig.[trenger referanse]
Bilder
-
En turist leser avisen mens han flyter på Dødehavet. -
Satellittbilde av Dødehavet. -
Naturlig bitumen funnet ved bredden av innsjøen.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Dead Sea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Dead Sea – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Den offisiell israelske siden om Dødehavet Arkivert 28. desember 2008 hos Wayback Machine.
