DAB i Norge

I dag er DAB i Norge et tema som vekker stor interesse og debatt i samfunnet. Siden fremveksten har DAB i Norge fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og generert diskusjoner og kontroverser rundt dens betydning og innvirkning på forskjellige områder. Enten på grunn av dets historiske relevans, dets innvirkning på dagliglivet eller dets engasjement i aktuelle problemstillinger, har DAB i Norge blitt et tema av uunngåelig interesse for de som søker å forstå kompleksiteten i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til DAB i Norge, analysere dens innflytelse og gi ulike perspektiver som inviterer til refleksjon og kritisk analyse.

Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. (oktober 2016)
Innholdsinformasjon på NRK P3s DAB-sending

Innføringen av Digital Audio Broadcasting (DAB) i Norge skjedde i 2017, etter 30 år med prøvesendinger og utbygging. Innføringen har vært en aktørstyrt prosess, ledet av NRK og P4. Planene for overgangen til DAB og slukking av riksradioene på FM-nettet ble presentert for Stortinget av Stoltenberg-regjeringen i 2011 og gjennomført i 2017.

Innføringen av DAB, og tvangsslukkingen av det riksdekkende FM-nettet er omstridt. Fem år etter FM-slukkingen hadde kun tre av fire hustander en DAB-radio. Lyttertallene på DAB falt like etter overgangen, men fikk et lite oppsving etter et bytte av målemetode to år senere.

Slukking av NRK, Bauer Media og Modern Times Group (MTG) sine FM-kanaler skjedde fylkesvis i 2017. Kommersielle lokalradioer i de fire største byene måtte slukke sine FM-sendinger samtidig som de nasjonale. Nisjeradioer i de 4 storbyene kan fortsette på FM til 2027 og det er politisk ønske om å forlenge dette til 2031.

Ved innføringen av DAB fikk lytterne tilgang til rundt 30 radiokanaler, noen flere enn de hadde på FM. Lokalradio på DAB-nettet har et større geografisk nedslagsfelt enn det tradisjonelle nærområdet til lokalradioene.

Norge er det første, og per 2023 det eneste landet i verden som har slukket det riksdekkende FM-nettet.

Bakgrunn og utvikling

Utviklingen i Norge

I Norge startet NRK i 1992 sammen med Televerkets Forskningsinstitutt, Televerkets Kringkastingskontor og Statens Teleforvaltning et prosjekt med å bli kjent med og finne ut om DAB-teknologien var egnet for Norge. P4 Radio Hele Norge ble med i dette arbeidet da kanalen startet sine sendinger i 1993. Prøvesendinger startet i april 1994 med sendere på Tryvann (Oslo), Jonsknuten (Kongsberg) og Høiås (Halden), samt fra Reinsfjell i Møre og Romsdal  med kanaler fra NRK og P4.

I januar 1995 godkjente NRK-styret planene om etableringen av DAB-kanalen NRK Alltid Klassisk (nå NRK Klassisk). Kanalen startet sendingene 1. juni samme år, som verdens første heldigitale DAB-kanal. Videre la et NRK-utvalg under navnet «Krystallkula» frem sin innstilling om innføringen av digital radio. Der ble det foreslått å starte prøvesendinger høsten 1995 og ha etablert permanente sendinger i 1998. Da skulle sendingene dekke 75 prosent av befolkningen, og trekanalradioen skulle suppleres med Alltid Klassisk, samt én nyhetskanal og én sportskanal.

P4, som var Norges første riksdekkende kommersielle radiokanal, deltok i DAB-prosjektet fra starten av. NRK, P4, Radio2Digital og Norkring dannet etter hvert Digitalradioutvalget. Der skulle aktørene samarbeide om blant annet tekniske løsninger. Norsk Lokalradioforbund deltok i dette arbeidet som observatør.

NRK Alltid Nyheter startet sendinger 14. april 1997. Både NRK Alltid Nyheter og NRK Alltid Klassisk ble etterhvert også sendt via mindre FM-sendere i de største byene. I påvente av større utbredelse av DAB-mottakere var det nødvendig å sikre kanalene et lyttergrunnlag med den rådende FM-teknologien.

NRK lanserte også kanalene NRK mp3, NRK Stortinget og NRK Metro som en del av digitalradiostrategien.

Digitalisering av radio er utredet i flere faser. Myndighetenes holdning har hele tiden vært at bransjen selv, det vil si kringkastingsselskapene, skulle drive fram utviklingen av DAB. Det ble slått fast i Stortingsmelding nr. 62 (1996-1997): Kringkasting og dagspresse 1996 m.v.

Likevel etterlyste aktørene en sterkere medvirkning fra myndighetenes side, og i 2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Medietilsynet. Denne arbeidsgruppen leverte en rapport 19. desember 2005, med forslag om tiltak for å få til en overgang til digitalradio. Hovedkonklusjonen var at det burde settes et årstall for avvikling av FM-radio, nemlig 2014.

Arbeidsgruppens rapport ble 11. mai 2007 fulgt opp med Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007): Kringkasting i en digital fremtid.  Her drøftes blant annet spørsmålet om det bør fastsettes en dato for når det analoge bakkenettet for radio skal avvikles. Departementets konklusjon er at det ikke kan fastsettes en slik dato før minst halvparten av landets husholdninger har skaffet seg digital radiomottaker, hele landet har tilgang til digitale radiosendinger og digitalradio utgjør en merverdi.

I 2009 etablerte NRK, TV 2 og Modern Times Group selskapet Norges Mobil-TV for å utvikle mobil-TV løsninger for håndholdte enheter. Prosjektet MiniTV ble etablert basert på DMB som er en tilleggsstandard blant DAB standardene. Prøvesendinger i Oslo starta mai 2009 og avslutta januar 2018.

Etter hvert ønsket myndighetene å gi et mer tydelig signal om overgangen til digital radio. 4. februar 2011 ble Stortingsmelding nr. 8 (2010–2011): Digitalisering av radiomediet lagt frem. Der ble 2017 satt som et mål for avvikling av riksdekkende og kommersielle FM-sendinger. Meldingen kom som resultat av at kringkasterne etterlyste en tydeligere revisjon og gjennomgang av prinsippene. Departementets beslutning om å lage en egen stortingsmelding hviler også på vurderingen om at det er ressurskrevende å vedlikeholde FM-nettet – og at større land i Europa tar aktive steg i retning av å digitalisere radiomediet.

Forutsetningen for å avvikle FM-sendingene var ifølge stortingsmeldingen at lytterne tilbys digital merverdi, altså at tilbudet i DAB-kanalene er større enn i FM-sendingene. Videre må NRKs dab-nett bygges ut tilsvarende dagens FM-dekning, og de kommersielle kanalene må ha 90 prosents befolkningsdekning. For å kunne avvikle FM-sendingene i 2017 må det også finnes tilfredsstillende løsninger for lytting i bil, og minst halvparten av radiolytterne må daglig lytte helt eller delvis til digital radio. Digital radio her betyr ikke bare DAB, men også nettradio, mobil-apper og set-top bokser for TV. Er ikke disse kriteriene oppfylt, blir avviklingen av FM-sendingene utsatt til senest 2019. Med unntak av Fremskrittspartiet støttet alle partier på Stortinget planen om digitalradioovergangen. De fleste lokalradioene kan sende videre på FM. De kommersielle lokalradioene i de fire storbyene skal avvikle sine FM-sendinger. Flere lokalradioer startet DAB-sendinger i 2013 i Oslo/Akershus, Haugesund/Stavanger og i Østerdalen/Solør, og litt senere i Østfold, Bergen og Trondheim.

NRK, P4 (Modern Times Group) og selskapet SBS Radio Norge arbeidet for overgangen til digital radio gjennom selskapet Digitalradio Norge AS (Digitalradio Norge). Kringkasterne har i stor grad gitt DRN oppdraget med å koordinere informasjonstiltak i digitaliseringsprosessen, og være operatør og konsesjonær for riksnettet og prøvesendinger i lokale DAB-nett. I april 2012 trakk SBS Radio seg fra selskapet. SBS Radio fikk senere nye eiere som igjen forpliktet seg til videre satsing på digitalisering av radio. Norsk Lokalradioforbund har takket nei til å delta i samarbeid med DRN.

Debatt og uenighet

De riksdekkende kringkasterne har, på tross av at de er konkurrenter, etterhvert fremstått som enige om at radio må moderniseres og digitaliseres for å behold og utvikle sin posisjon hos lytterne i en medieverden i hurtig utvikling. Den endelige digitaliseringen av riksdekkende radio i 2017 var i deres øyne på høy tid og skjedde etter at lytterne, med Stortingsmelding nr 8 2011, har fått varsel i god tid. Utbygging av DAB-nettet og slukking av det nasjonale FM-nettet var behandlet av flere regjeringer og storting.

Andre miljøer, organisasjoner og personer har imidlertid tatt til orde for at DAB ikke er veien å gå. Kritikken har gått på at andre teknologier er bedre egnet for å digitalisere radio og at FM bør få leve videre. Blant annet har IKT-Norge, Norsk Lokalradioforbund, Fremskrittspartiet, i tillegg til flere enkeltpersoner, flagget disse synene i ulike arenaer. Kringkastingslaget startet i 2018 med en podkast for å sette et kritisk lys på FM-slukkingen og måten radio har blitt digitalisert på i Norge. Det er stilt spørsmål ved om dekningen i DAB-nettene er god nok, og i samsvar med myndighetenes krav.

Konkurransetilsynet har vært kritisk til at aktørene har skapt en monopolsituasjon som i praksis utestenger konkurrentene.

The EFTA Surveillance Authority (ESA) har behandlet tre klager knyttet til DAB i Norge fra norske aktører. En av klagene er fra Norsk Lokalradioforbund  og to er anonyme. ESA fulgte opp med å be norske myndigheter om å svare på konkrete spørsmål knyttet til det formelle beslutningsgrunnlaget for slukking av FM, og hvordan slukkingen berører sendinger og apparater. Det ble stilt spørsmål rundt bruk av alternativ teknologi. Kulturdepartementet har svart på disse spørsmålene. I oktober 2018 slo ESA fast at Norges overgang fra FM- til DAB-radio er i overensstemmelse med Norges EØS-forpliktelser. Konkurransetilsynet undersøker samtidig om P4-gruppen og Bauer Media kan ha brutt konkurransereglene ved å stenge ute Radio Metro fra radionettet.

Ukene før FM-slukkingen var to av tre nordmenn i mot at DAB skulle ta over for FM. Kun 17 % var for. Tidligere redaktør og journalist Thor Viksveen oppsummerte innføringen av DAB slik: «I politisk og kommersiell har slukkingen av FM og innføring av DAB vært en merkelig reise. Det skulle være et nasjonalt fellesprosjekt fordi radio angår de fleste av oss. Men denne varslede teknologiske transformasjonen – en av de store i våre moderne medietid – endte opp i et folkelig ubehag, en usikkerhet. Ikke noe som plaget nattesøvnen, men noe vi ikke forsto, og som til og med ville koste oss penger, de tusenlappene vi kanskje ikke hadde. Et betydelig irritasjonsmoment».

Høsten 2016 fremmet Senterpartiet et Representantforslag til Stortinget om å utsette slukkingen av FM. Forslaget ble behandlet i Kulturkomiteen og så i Stortinget 7.12.16 etter en relativt lang debatt. Forslaget ble ikke vedtatt. Et forslag fra SV om å følge slukkingen av FM-nettet nøye, og løpende sikre seg at beredskapen ikke rammes og at dekningsgraden blir oppfylt i tråd med Stortingets forutsetninger ble vedtatt .

En rapport fra Medietilsynet avdekket i 2019 at DAB har gitt radioaktørene betydelig økte kostnader, samtidig som at inntektene har falt.

Innføring av DAB i Europa

Se også DAB internasjonalt

Flere land har hatt planer om å slukke sine nasjonale FM-nett, men i siste del av 2010-tallet snudde stemningen rundt DAB. Aktører som BBC ser bort fra DAB når de skal digitalisere radio.

Sverige var tidlig med å skrinlegge sine nasjonale DAB-planer, og det er spede forsøk på å få i gang lokale DAB-nett. Danmark har inntil videre valgt å utsette slukking av FM. Irland besluttet i 2019 å digitalisere radio ved å bruke internett og legger ned sitt nasjonale DAB-nett.

Sveits planlegger slokke FM-nettet i januar 2023. De andre landene i Europa har fremdeles en betydelig del lytting på FM-radio. Likevel foregår det en gradvis stenging av FM-sendere i Tyskland etter hvert som nye DAB-multipleksere blir tatt i bruk.[trenger referanse] I enkelte land i Europa er det tilnærmet 100 % DAB-dekning der hvor folk bor, blant annet Danmark, Sveits, Tyskland, Storbritannia, Belgia og Nederland.. Disse har flere nasjonale DAB-kanaler enn FM-kanaler. [trenger referanse] I de land der nasjonale DAB-nettverk har vært prøvd ut, men er lagt på is, som i Storbritannia, har fokus gått over på regionale og småskala DAB-nettverk.

Innføringen av EU direktivet European Electronic Communications Code (EECC), krever at alle nye bilradioer må være i stand til å motta digital radio. Land som Finland har i tillegg krevd at FM-radio skal være tilgjengelig i nye biler. Det er åpning for at enkelte land kan kreve at stasjonære radioer må kunne motta digital radio. Både Italia og Frankrike har bestemt at alle stasjonære radioer må kunne motta digital radio fra 2020. Særinteresseorganisasjonen for DAB, DAB World, påstår at erfaringer fra Sveits, Tyskland og Storbritannia viser at DAB-sendere er opptil 90 % mer energieffektive enn FM-sendere.

Ved utgangen av 2018 var det samla salget i verden av DAB og DAB+-radioer på 75 millioner, opp fra 65 millioner i 2017. Alle DAB-radioer kan også motta FM-signaler. I Europa er de største markedene for DAB og DAB+ i UK og Tyskland.

Kringkasterne

Aktørene på kringkastersiden er NRK, MTG, Bauer Media. I tillegg er en del lokalradioer tildelt anleggskonsesjoner .

Gjennomføring av FM-slukkingen

Med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 8 (2010–2011): Digitalisering av radiomediet ble de tre riksdekkende aktørene etterhvert enige med myndighetene om en fremdriftsplan for den endelige digitaliseringen. SBS Radio (Radio Norge) ønsket opprinnelig ikke ta i bruk DAB , men snudde etter at kostnadene ble redusert.

FM-slukkingen skjedde over en periode på 11 måneder, der FM-nettene ble slukket region for region. Hensikten med regionvis slukking var å bidra til god tilgang til radioapparater, særlig i bil. NRK, P4-gruppen og Bauer Media slukket alle sine FM-sendinger samtidig i to av seks regioner. NRK slukket FM-sendingene i god tid før kommersielle kanaler i fire av seks regioner.

Medietilsynet var ansvarlig for myndighetenes informasjon om FM-slukkingen.

Kringkasterne drev omfattende informasjon i egne kanaler både radio,TV og internett

Digitalradio Norge var DAB-aktørenes organ for samarbeid og informasjon til lytterne om det digitale radioskiftet. For å hjelpe folk med overgangen til DAB besøkte representanter fra Digitalradio Norge flere steder i landet med den såkalte Radiovogna.

Distribusjonsavtaler

I mai 2012 inngikk DRN, NRK og SBS Radio avtaler med Norkring om utbygging og leie av landsdekkende sendernett for både NRK og kommersiell radio over DAB. Det er Norkring som har investert i og driver to av de landsdekkende DAB-nettene i Norge. Norkring satt også på konsesjon til et tredje nett, Riksblokk II, men leverte konsesjonen tilbake til myndighetene i 2018 uten å ha tatt den i bruk. Norkring har investert i underkant av 1 milliard kroner i utbyggingen av de to riksnettene. Radiobransjen leier nettene av Norkring i henhold til avtaler som er avstemt med perioden for frekvenstillatelsene, dvs. til 2031. Leiebeløpene for NRKs nett var ved avtaleinngåelse 150 millioner kroner årlig. Tilsvarende leiekostnad for det kommersielle nettet var 65 millioner kroner. NRKs DAB-nett er langt mer omfattende med hensyn til antall sendere enn det kommersielle nettet.

I sin leieavtale med Norkring hadde P4 fortrinnsrett til Riksblokk II, en klausul som i praksis stengte ute andre potensielle aktører fra DAB. Dette var et brudd både på lov og konsesjonsvilkårene. Avtalen var en privatrettsling kontrakt og ikke offentlig kjent før Kulturdepartementet gjorde en feil og i en epostkorrespondanse gjorde avtalen kjent for P4 sine konkurrenter. I februar 2016, etter blemmen fra Kulturdepartementet, ble P4 sin fortrinnsrett til Riksblokk II tatt ut av avtalen. To år senere leverte Norkring fra seg konsesjonen til Riksblokk II.

Innehavere av frekvenstillatelser for lokal-DAB velger selv sendernettleverandør, eller om de vil etablere sitt eget nett. Frekvenstillatelsene gjelder fra og med 2017 til 2031. Høsten 2016 er flere nett under etablering.

Konsesjoner

For å sende digital radio via DAB-nettet kreves tre typer konsesjoner: Frekvenstillatelse (administreres av Nkom), Anleggskonsesjon for senderanleggene (administreres av Medietilsynet) og innholdskonsesjon (administreres av Medietilsynet). NRK har konsesjonsfritak på innhold. Frekvens- og anleggskonsesjonen tildeles en aktør som skal leie ut kapasitet på sin DAB-frekvens til innholdsleverandører. Denne aktøren kalles sendernettoperatør. Konsesjon til innhold gis på bakgrunn av avtale mellom innholdsleverandør og sendernettoperatør. Det er innehaveren av sendernettet som i forhandlinger gir tilgang til kapasitet på ikke diskriminerende vilkår. Innholdsleverandøren må derfor forplikte seg til å dekke kostnader som sendernettoperatøren måtte ha.

Basert på Stortingsmelding nr. 8 (2010–2011): Digitalisering av radiomediet la Kulturdepartementet til rette for forlengelse av de riksdekkende FM-konsesjonene der en av betingelsene er at konsesjonæren skal delta i utbygging av DAB-nett med minimum 90 % befolkningsdekning. Samtidig kunngjorde og tildelte Nkom frekvenstillatelser for riksdekkende DAB-nett. Nkom og Medietilsynet har gjennomført utlysninger med påfølgende auksjoner for tildeling av frekvenstillatelser og anleggskonsesjoner for lokalradio.

Teknisk

DAB er et internasjonalt, standardisert system for digital radiokringkasting. Se egen artikkel om DAB (Digital Audio Broadcasting) for mer inngående og generell beskrivelse av DAB-teknologien.

Lydnivåer i DAB

Som første land i verden innførte aktørene på riksdekkende DAB i Norge den europeiske standarden EBU R128 for å sikre like lydnivåer på alle program og alle kanaler og unngå loudness war på DAB. Dette skjedde i midten av februar 2012. For lyttere betyr det at man opplever samme lydnivå på alle typer programinnhold, også reklame. Lyttere som zapper mellom kanaler vil også oppleve at lydnivå på de ulike kanalene harmoniserer.

DAB/DAB+

DAB-sendingene i Norge startet i DAB i 1995. Enkelte radiostasjoner begynte å sende i DAB+ 2013 og 2014. NRK sine kanaler vil alle være i DAB+ fra 11. januar 2017. Det er ikke noe krav fra myndighetenes side om å sende i DAB eller DAB+, så enkelte kringkastere vil kanskje fortsette med sendinger i DAB en stund til.

Frekvenser

I Norge er det laget frekvensplaner for fire riksdekkende nett. Riksblokk 1 er i drift idag med hovedsakelig kommersielle kanaler. Frekvenstillatelsen eies av Norkring. Riksblokk 2 er et kommersielt nett som per 2016 ikke er utbygget eller i drift. Frekvenstilatelsen eies av Norkring. Frekvenstillatelsene til DAB Regionblokka eies av NRK og er delt opp i åtte regioner, slik at det er mulig å sende regionalt innhold fra NRKs distriktskontorer. Lokalblokka består av 37 lokalregioner som har blitt tildelt en rekke aktører ved auksjon.

Radiokanaltilbudet hos NRK, de kommersielle riksdekkende kanalene og lokalradioene forandrer seg stadig.

Riksblokk 1

Kanalnavn Service ID Bit rate Distribusjon Største eiere Analog tilgjengelighet
P4 Radio Hele Norge F214 128 kbit/s DAB+ NENT Group
P5 Hits F215 64 kbit/s DAB+ NENT Group På FM i Østfold
P6 Rock F216 64 kbit/s DAB+ NENT Group —
P7 Klem F217 64 kbit/s DAB+ NENT Group —
P8 Pop F218 56 kbit/s DAB+ NENT Group —
P9 Retro F219 64 kbit/s DAB+ NENT Group —
P10 Country F213 64 kbit/s DAB+ NENT Group —
NRJ Norge F212 64 kbit/s DAB+ NRJ/NENT Group På FM i Kristiansand
TPEG - 8 kbit/s Pakkedata — Trafikkinformasjon
Radio Norge F21A 72 kbit/s DAB+ Bauer Media —
Radio Rock F03F 72 kbit/s DAB+ Bauer Media —
Kiss N'Dance FF61 48 kbit/s DAB+ Bauer Media —
BIG HIP HOP & RNB F31A 56 kbit/s DAB+ Bauer Media —
Norsk pop F33F 64 kbit/s DAB+ Bauer Media —
Vinyl F01A 72 kbit/s DAB+ Bauer Media —
Topp40 F11A 64 kbit/s DAB+ Bauer Media —
P24-7 Mix F161 56 kbit/s DAB+ Bauer Media —
Radio1 FF1A 64 kbit/s DAB+ Bauer Media —

Sendernett og dekning

Nettene i Norge er planlagt iht. internasjonale standarder og retningslinjer. Frekvenstillatelsene gjelder SFN (Single-frequency network) som kan dekke hele landet, regioner eller lokale områder. Tillatelsen begrenser ikke antall sendere innen området den gjelder så lenge Nkom's krav til blant annet interferensbeskyttelse er ivaretatt. Nettene kan derfor stadig vurderes og bygges ut videre.

DAB-senderne i et Single-frequency network sender på samme frekvens og må være synkroniserte. En rimelig måte å gjøre dette på er å bruke GPS, men det er ingen krav til å ha GPS for at det skal fungere. Så lenge alt utstyr benytter signaler fra samme kilde (eventuelt fra flere kilder som er synkronisert med hverandre) vil det fungere. Det finnes flere måter å lage slike synk-signaler, f.eks. GPS, atomur og krystall-baserte oscillatorer. I Norge har både Riksblokk 1 og Regionblokka redundante sync løsninger, og er ikke avhengig av GPS. Lokalradionettet i Oslo med blant andre Radio Metro, var ikke sikret med reserve synkronisering da det oppsto en feil på en GPS satellitt i januar 2016.  Digitalradio Norge driver dette nettet som et prøvenett basert på en midlertidig frekvenstillatelse fram til 31.12.16.

Digitalradio Norge har på vegne av kringkasterne og nettleverandør Norkring publisert dekningskart på sine nettsider. Kartene viser beregnede og kontrollerte feltstyrkenivåer i henhold til anbefalinger fra ITU planleggingskonferansen GE06. Det regionsoppdelte nettet som NRK benytter dekker mer enn 99,7 % av hustandene. Det riksdekkende nettet som de kommersielle kanalene benytter dekker mer enn 90% av hustandene. Det er ikke offentliggjort informasjon om dekningsgrad langs utenfor bebygde områder. Det er ikke gjort målinger av hvor mange mottakere som finnes.

Tunneler

DAB-nettene i Norge er planlagt for å gi veidekning og godt mottak i bil. I forbindelse med at Statens vegvesen etablerer digitalt Nødnett i nærmere 300 veitunneler med radioanlegg blir det også etablert DAB-dekning. Siden alle radiokanaler som har dekning utenfor tunnelen videresendes i tunnelen, medfører det at alle som lytter på radio i tunnelene vil kunne nås med nød og talemeldinger fra Vegtrafikksentralen eller fra lokal mikrofon dersom det er behov for å sende akutte nødmeldinger. I samband med rehabilitering blir alle tunneler som er over 500 m lange utstyrt med DAB. I tillegg pågår det installering i kortere tunneler.

Kontroll av dekning

Norkrings målebil.
NRK og P4 sitt DAB måleteam: Petter Hox (NRK), Tore Øvensen (NRK) og Olav Fostås (P4).

I forbindelse med utbyggingen av DAB-nettet og den påfølgende FM-slukkingen ble det gjort flere øvelser for å sikre at DAB-nettene møtte forventningene til mottak av radiosignaler. DAB-aktørene gjorde kontroller for å sikre at beregninger og dekningskart stemmer best mulig med den faktiske dekningen. Nkom konkluderte i en rapport fra 2015 og senere i 2016 at det er samsvar mellom beregninger og reell dekning. Norkring og kringkasterne gjorde systematisk lytting og feltmålinger for å vurdere dekningen i DAB-nettene, og tar initiativ til justeringer i nettene eller beregningene.

Medier kunne likevel rapportere om mange lyttere som opplevde dårlig dekning, til tross for at DAB-aktørene mente at forholdene lå til rette for feilfritt mottak. Forbrukertester bekreftet at det var store problemer med mottak av radiosignaler på DAB og undersøkelser blant yrkessjåfører viste at det var stor misnøye med mottak av DAB-signaler. I 2019, to år etter FM-slukkingen oppfordret forsatt NRK lytterne til å rapportere inn steder med dårlig dekning.

Pr. september 2016 var det tilbakelagt mer enn 50.000 km vei og blitt utført målinger i hele landet. Både lytting med vanlige mottakere, typiske bilinstallasjoner, referansemottakere og målinger med spesialutstyr benyttes for å skaffe best mulig underlag for eventuelle justeringer og behov for ytterligere utbygging. De mest kritiske parameterne å observere i praksis er feltstyrke, tidssynkronisering og konsekvenser der standardiserte grenseverdier nås, f.eks. der sendere står veldig tett eller spesielt langt fra hverandre, eller der andre forhold forstyrrer signalene.

Typisk utstyr som anvendes for dekningsmålinger i Norge er:

Norkring målebil/rigg
  • Dedikerte målebiler med mast på tak og 240 volt inverter
  • Antennepisk med jordplan tilpasset DAB frekvenser
  • Måleinstrument Rohde & Schwarz ETL m/DAB opsjon, kan måle signalnivå, Kvalitet (MER, Modulation Error Rate verdi) og bitfeil.
  • DAB Bilradio/adapter tilkoblet DAB antenne for bil.
NRK og P4s måleteam
  • Bilens DAB-mottaker i (det benyttes tilfeldige leiebiler, dermed er  mange forskjellige biler i praksis blitt testet)
  • Måleinstrument spektrumanalysator Rhode & Schwarz FSH, tilkoblet kvartbølge referanseantenne på tak av personbil.
  • Vanlig konsument DAB-mottaker, tilkoblet kvartbølge referanseantenne.
  • Biladapter+antenne fra vanlig handel.

Referanser

  1. ^ a b c «Radio Norge i konsesjonsstrid». Dagens Næringsliv. 21. september 2012. Besøkt 19. oktober 2021. «NRK og P4 har sammen lagt en plan om å få slukket FM-båndet fra 2017, slik at alle som vil høre på radio, må kjøpe et apparat som kan brukes i et nytt, digitalt nett, DAB. SBS trakk seg i april fra samarbeidet om planen» 
  2. ^ a b «Sak nr. 2». Stortinget (norsk). Stortinget. 19. mai 2011. Besøkt 29. september 2018. «Kulturminister Anniken Huitfeld: Digitalisering av radiomediet skal ikke drives fram av myndighetene, men være aktørstyrt. Aktørene, og ikke staten, skal fatte beslutning om investeringer i et landsdekkende digitalt nett og et nytt digitalt radioinnhold. Og det har vært alle regjeringers politikk siden 1997.» 
  3. ^ a b «WorldDAB infografics 2020» (PDF). Besøkt 28. juli 2021. 
  4. ^ «Sterke lyttertall for radio». Arkivert fra originalen 13. oktober 2019. Besøkt 13. oktober 2019. 
  5. ^ Eckblad, Bjørn (16. oktober 2018). «Medietilsynet: Ulovlige fm-sendinger truer dab-omlegging». www.dn.no. Besøkt 18. oktober 2018. «I 2016, året før fm-slukkingen, lyttet nesten 1,9 millioner nordmenn til MTG og Bauer Medias radiokanaler daglig. I august hadde den daglige dekningen falt med over 360.000 lyttere til vel 1,5 millioner lyttere.» 
  6. ^ «Alt du må vite om DAB og slukking av FM-nettet». DinSide.no (norsk). 27. juli 2016. Besøkt 13. mars 2017. 
  7. ^ a b Kulturdepartementet (17. april 2015). «Stortingsmelding om lokalradio: Bedre vilkår etter teknologiskiftet». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 1. september 2016. 
  8. ^ Dahl, Kyrre (13. oktober 2021). «Lokalradio får trolig bli på FM til 2031». Norsk Lokalradioforbund. Arkivert fra originalen 20. oktober 2021. Besøkt 19. oktober 2021. 
  9. ^ «Lokalradioene får fortsette på FM». Besøkt 13. oktober 2019. 
  10. ^ «FM-forlengelse vedtatt i Stortinget». Arkivert fra originalen 27. januar 2020. Besøkt 27. januar 2020. 
  11. ^ «Gode digitale nyheter fra Finnmark». Arkivert fra originalen 28. juli 2021. Besøkt 28. juli 2021. 
  12. ^ «Telenor Nett AS: Årsrapport 1994». www.telenor.no. Arkivert fra originalen 2. mars 2007. Besøkt 26. september 2016. 
  13. ^ Kulturdepartementet (17. oktober 2006). «St.meld. nr. 62 (1996-97): Kringkasting og dagspresse 1996 m.v.». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 11. oktober 2016. 
  14. ^ Kulturdepartementet (4. oktober 2006). «Høring - rapport om digitalradio i Norge». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 27. september 2016. 
  15. ^ Kulturdepartementet (10. mai 2007). «St.meld. nr. 30 (2006-2007): Kringkasting i en digital fremtid». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. september 2016. 
  16. ^ Carey. «DAB Ensembles Worldwide | Norway». wohnort.org. Besøkt 9. august 2018. 
  17. ^ a b c d Kulturdepartementet (4. februar 2011). «Meld. St. 8 (2010–2011): Digitalisering av radiomediet». Regjeringen.no (norsk nynorsk). Besøkt 29. august 2016. 
  18. ^ «Country Information». www.worlddab.org. Arkivert fra originalen 10. januar 2017. Besøkt 27. september 2016. 
  19. ^ «Stortinget - Møte torsdag den 19. mai 2011, sak nr. 2». Stortinget.no. 19. mai 2011. Besøkt 11. oktober 2016. 
  20. ^ Kyrre Dahl (04.02.2011). «Radio vil bli digitalisert - men lokalradio får bli på FM». radionytt.no. Besøkt 11. oktober 2016. 
  21. ^ «Kringkastingsjefen setter DAB-skapet på plass». Dagbladet. 13.09.2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  22. ^ Kulturdepartementet (16. april 2015). «Meld. St. 24 (2014-2015)». Regjeringen.no (norsk nynorsk). Besøkt 1. september 2016. 
  23. ^ Kulturdepartementet (17. oktober 2006). «St.meld. nr. 57 (2000-2001): I ytringsfrihetens tjeneste». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 23. september 2016. 
  24. ^ Samferdselsdepartementet (15. oktober 2006). «NOU 1999: 26: Konvergens— Sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 23. september 2016. 
  25. ^ Kulturdepartementet (16. oktober 2006). «Ot.prp. nr. 107 (2001-2002): Om lov om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 23. september 2016. 
  26. ^ PervMorten Hoff (6. januar 2015). «DAB trollet som sprakk, 06.01.2015». IKT Norge. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. 
  27. ^ Knut Kristian Hauger (17. september 2015). «Ypper til ny DAB-strid». Kampanje. Besøkt 11. oktober 2016. 
  28. ^ Kyrre Dahl (Mai 2016). «FrP inviterer til folkemøte om FM-slukking». Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  29. ^ «Hvem slukket lyset på FM». kringkastingslaget.no. Kringkastingslaget. Arkivert fra originalen 17. oktober 2018. Besøkt 18. oktober 2018. «En relativt ensidig og opplysende kommentar,basert på fakta og dokumentarisk materiale,formulert med et skråblikk.» 
  30. ^ «NAF, bekymret for FM-dekningen». Arkivert fra originalen 30. september 2017. 
  31. ^ «Sp-politiker Janne Sjelmo Nordås til Avisenes Nyhetsbyrå». Arkivert fra originalen 1. oktober 2017. 
  32. ^ a b c «Nye dekningsberegninger og vurdering av NRKs regionsnett på DAB». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. 15. september 2016. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  33. ^ «Dekningsvilkår for avvikling av FM er oppfylt». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. 17. februar 2015. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 12. oktober 2016. 
  34. ^ Eckblad, Bjørn (21. desember 2017). «Konkurransetilsynet refser dab-monopol på radio». www.dn.no. Besøkt 21. desember 2017. «i og med at tre aktører har fått bre seg ut med 30 kanaler, så er det ikke mange nisjer igjen som det vil være interesse for nye aktører å prøve seg i. Dermed har de effektivt stengt ute potensielle utfordrere i det nasjonale radiomarkedet. De store kommersielle kanalene har fått mulighet til å få kontroll over flest mulig kanaler, og dermed mulighet for å kjøpe seg fri fra konkurranse fra nykommere.» 
  35. ^ Norsk Lokalradioforbund (22. desember 2015). «Complaint regarding restriction on free movement of goods and freedom of establishment arising from the Norwegian government´s decision to close theFM network in Norway.» (PDF). EFTA. Arkivert fra originalen (PDF) 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  36. ^ Gabrielle Sommers (23. februar 2016). «Introduction of DAB radio technology in Norway» (PDF). EFTA Surveillance Authority. Arkivert fra originalen (PDF) 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  37. ^ OlAfrr Jffiannes Einartson (9. juni 2016). «Complaint against Norway concerning the introduction of DAB radio technology» (PDF). EFTA Surveillance Authority. Arkivert fra originalen (PDF) 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  38. ^ «The Ministry of Cultures answers to The Authority's request for further information regarding the digitization of radio in Norway» (PDF). Kulturdepartementet. 24. juni 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  39. ^ NTB. «ESA: DAB-overgang bryter ikke EØS-reglene» (norsk). Besøkt 2. november 2018. 
  40. ^ a b «Esa lukker sak om dab-radio i Norge». www.dn.no. 10. oktober 2018. Besøkt 2. november 2018. 
  41. ^ «To av tre er mot dab-tvang». Dagens Næringsliv. 21. desember 2016. Besøkt 19. oktober 2021. «I en undersøkelse Ipsos har gjort for Dagbladet, svarer 66 prosent at de er imot fm-slukkingen. 17 prosent er for, mens like mange sier de ikke har noen mening.» 
  42. ^ Thor Viksveen: DAB. Utdatert før det er oppdatert? Den egentlige historien om hvordan norsk radio ble digital, Pax Forlag 2018, side 128–129.
  43. ^ «Representantforslag om utsett slokking av FM-nettet». 13.10.2016. 
  44. ^ «Stortinget Vedtak 111». 7.12.2016. 
  45. ^ Teigen, Espen (11. november 2019). «Ny rapport: Brutalt DAB-fall for radiokanaler». Nettavisen. Besøkt 10. mai 2020. 
  46. ^ a b Ripegutu, Halvor (08.11.2019). «Nytt slag for Dab-tilhengerne: Her dropper rikskringkasteren satsingen totalt» (norsk). Nettavisen. Besøkt 9. november 2019. 
  47. ^ «BBC wants to keep FM radio for longer». BBC News (engelsk). 19. mars 2018. Besøkt 19. oktober 2021. 
  48. ^ «Snart börjar det sändas digital kommersiell radio» (svensk). Besøkt 6. oktober 2019. [død lenke]
  49. ^ «DF om medieforlig: FM-signal slukkes ikke» (dansk). Besøkt 6. oktober 2019. 
  50. ^ «Switzerland to Switch Off FM Radio by 2023». Arkivert fra originalen 28. juli 2021. Besøkt 28. juli 2021. 
  51. ^ «DAB digital radio.» (PDF). Besøkt 28. juli 2021. 
  52. ^ «A small-scale revolution for local radio». Besøkt 28. juli 2021. 
  53. ^ «Final small-scale DAB round one licences awarded». Besøkt 28. juli 2021. 
  54. ^ Fabbri, Francesca (11. desember 2020). «FM radio mandatory for new cars: Finnish Parliament approves change in EECC» (engelsk). Besøkt 19. oktober 2021. 
  55. ^ «European Electronic Communications Code» (PDF) (engelsk). Besøkt 6. oktober 2019. 
  56. ^ «EU directive reveals European vision for radio digitisation» (engelsk). Besøkt 6. oktober 2019. 
  57. ^ «Bilancio di previsione dello Stato per l'anno finanziario 2018 e bilancio pluriennale per il triennio 2018-2020» (italiensk). Besøkt 6. oktober 2019. 
  58. ^ «DAB France» (engelsk). Besøkt 27. januar 2020. 
  59. ^ «Understanding the environmental impact of DAB+» (PDF). Besøkt 28. juli 2021. 
  60. ^ «DAB digital radio sales reach 75m worldwide» (engelsk). Besøkt 6. oktober 2019. 
  61. ^ «DAB DIGITAL RADIO» (PDF) (engelsk). Besøkt 27. januar 2020. 
  62. ^ «Dekning – Radio.no». radio.no. Besøkt 11. oktober 2016. 
  63. ^ «Slik driver du radio». Medietilsynet. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  64. ^ a b «Slukkeplan 2017 - fra FM til DAB». Medietilsynet. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  65. ^ «I 2017 slukker FM-nettet». P4.no. Besøkt 11. oktober 2016. 
  66. ^ «ALT DU TRENGER Å VITE OM RADIOOVERGANGEN». nrk.no. 20. juli 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  67. ^ «Det digitale radioskiftet». Digitalradio Norge. Besøkt 11. oktober 2016. 
  68. ^ Lein, Øyvind (1. februar 2017). ««Radioaktiv» grønn vogn ruller rundt i Trøndelag med hjelp til deg». adressa.no. Besøkt 9. august 2018. 
  69. ^ «Anleggskonsesjon Riksblokk II» (PDF). Medietilsynet. 2012. Arkivert fra originalen (PDF) 27. desember 2018. Besøkt 27. desember 2018. 
  70. ^ a b «Anleggskonsesjonen for Riksblokk II blir ledig». Medietilsynet (norsk). Arkivert fra originalen 27. desember 2018. Besøkt 27. desember 2018. 
  71. ^ NTB. «FAKTAARK – UTBYGGING AV DIGITALRADIO» (PDF). NTB. Arkivert fra originalen (PDF) 5. oktober 2013. Besøkt 11. oktober 2016. 
  72. ^ a b c d e Viksveen, Thor (2018). «Eksklusiv rett for P4». DAB : utdatert før det er oppdatert? : den egentlige historien om hvordan norsk radio ble digital. Oslo: Pax. s. 85–93. ISBN 9788253040776. 
  73. ^ a b «Oversikt over frekvenstillatelser for lokalradio DAB/DAB+». Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet. 6. juli 2012. Besøkt 1. september 2016. 
  74. ^ «Nea Radio fikk DAB-konsesjon». Nea Radio. 2. mars 2016. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 13. oktober 2016. 
  75. ^ «NEA RADIO CHOOSE PANEDA FOR DAB». Paneda. 3. august 2016. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 13. oktober 2016. 
  76. ^ a b Christian André Unosen (5. oktober 2016). «Storstilt utbygging av DAB-nett i Nord-Norge». Folkebladet Midt-Troms. Besøkt 11. oktober 2016. 
  77. ^ Kyrre Dahl (12. oktober 2016). «Flere lokale DAB-sendere i Hedmark». Norsk Lokalradioforbund. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 13. oktober 2016. 
  78. ^ «Konsesjoner og avtaler». Kulturdepartementet. 25. november 2014. Besøkt 11. oktober 2016. 
  79. ^ «Nkom frekvenstillatelser for DAB». 
  80. ^ a b «Digital radio i Norge». Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet. 22. september 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  81. ^ «Oversikt over konsesjonærer og ledige områder for radio». Medietilsynet. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  82. ^ Endre Juel Lundgren (2. mars 2016). «Lokalradiogründer har sikret seg digitalradio-konsesjoner og utvider nedslagsfeltet». radioassistent.com. Arkivert fra originalen 14. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  83. ^ Mari Hagerup (14. januar 2015). «NYTT DAB-NETT I HAUGESUND OG STAVANGER». radio.no. Besøkt 11. oktober 2016. 
  84. ^ «R 128 - LOUDNESS NORMALISATION AND PERMITTED MAXIMUM LEVEL OF AUDIO SIGNALS» (PDF). EBU. juni 2014. Besøkt 12.09.2016. 
  85. ^ a b Bjørn Aarseth (2012). «DAB Norway - implementation of loudness normalization» (PDF). EBU Technical Review. Besøkt 11. oktober 2016. 
  86. ^ «Kart over Riksblokk 1». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Arkivert fra originalen 20. august 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  87. ^ a b «Dekning – Radio.no». radio.no. Besøkt 13. september 2016. 
  88. ^ «Kart over Riksblokk 2». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Arkivert fra originalen 21. august 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  89. ^ «Kart over Regionsblokka». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Arkivert fra originalen 22. august 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  90. ^ «Kart over Lokalblokka». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Arkivert fra originalen 21. august 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  91. ^ a b «Oversikt over norske radiokanaler». www.medienorge.no, UiB. Besøkt 5. mars 2017. 
  92. ^ «Informasjon om RDS- og DAB- koder». Nasjonal kommunikasjonsmydnighet. Arkivert fra originalen 20. august 2016. Besøkt 5. mars 2017. 
  93. ^ «wohnort.org - DAB Ensembles Worldwide». www.wohnort.org. Besøkt 5. mars 2017. 
  94. ^ «Digital Audio Broadcasting (DAB); Guidelines and rules for implementation and operation; Part 3: Broadcast network - kapittel 4.3.9 Signal Timing and Synchronization» (PDF). ETSI. Mai 2001. Besøkt 17. oktober 2016. 
  95. ^ NTB (11. mars 2016). «NRKs DAB-nett påvirkes ikke av GPS-trøbbel». nrk.no. Besøkt 17. oktober 2016. 
  96. ^ «GPS slo ut DAB-nettet». Norsk Lokalradioforbund. Arkivert fra originalen 19. oktober 2016. Besøkt 17. oktober 2016. 
  97. ^ «Dekningskart» (norsk). Besøkt 6. oktober 2019. 
  98. ^ Dag V. Torget (5. mars 2016). «Kringkasting og Nødnett i vegtunneler» (PDF). Statens vegvesen. Arkivert fra originalen (PDF) 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  99. ^ «Radio i norske riksvegtunneler | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 3. oktober 2016. 
  100. ^ Terje Moe Gustavsen, Vegdirektør (16.08.2016). «Derfor går Vegvesenet for DAB-radio». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. 
  101. ^ «DAB+ i korte tunneler» (norsk). 29. august 2018. Besøkt 6. oktober 2019. [død lenke]
  102. ^ «Dekningsvilkår for avvikling av FM er oppfylt». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. 17.02.2015. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016. 
  103. ^ Mari Hagerup (19. august 2016). «Flere nye DAB-sendere i drift – Radio.no». radio.no. Besøkt 23. september 2016. 
  104. ^ «Dette er det eneste som gir deg god nok DAB-dekning». www.nordlys.no (norsk). Nordlys. 10. desember 2017. Besøkt 8. februar 2019. «Du skal ikke langt ut av byen før signalet er svakt, og hvis du ikke får tak i det, så har du et problem. Og det er derfor folk klager over DAB-mottaket. De gjør en enkel løsning og tror at det skal funke. Og det gjør det ikke. Du skal ikke lenger inn til Ramfjord før du begynner å bli plaget. Sommerlund sier at topografien vi har i nord gjør DAB-øvelsen mer krevende.» 
  105. ^ a b Winterkjær, Ståle (21. september 2017). «Så store er problemene med DAB-dekningen». TV2. Besøkt 8. februar 2019. «Men på tross av testen vår, har ikke daglig leder Ole Jørgen Torvmark i Digitalradio Norge, som representerer NRK og de kommersielle radiokanalene, tro på at det er dårlig dekning som er problemet. Ole Jørgen Torvmark i Digitalradio Norge sier det er signal på strekningene der TV 2 hjelper deg opplevde problemer. – De strekningene som dere har kjørt, vet vi at det er signal på. Jeg har selv kjørt flere av dem. – Men vi kjører disse strekningene både med DAB-adapter og vanlig DAB-radio og opplever at signalet faller ut. Er ikke det problematisk?– Da får jeg være med deg og så får vi se på det, sier Torvmark.» 
  106. ^ «Yrkessjåfører misfornøyd med DAB: – Var ikke forberedt på dette». www.abcnyheter.no (norsk). 28. mai 2018. Besøkt 8. februar 2019. «I en fersk undersøkelse på landbasis blant medlemsbedriftene i NLF, kommer det frem at flesteparten ikke er fornøyd med DAB-dekningen. Åtte av ti mener dekningen var bedre på FM. Hver femte opplyser at de har opplevd hendelser der dårlig DAB-dekning har utgjort en trygghetsrisiko.» 
  107. ^ Solberg, Malin Nygård (15. januar 2019). «To år etter FM-slukkingen: Her er DAB-dekninga fremdeles ikke god nok». NRK. Besøkt 8. februar 2019. «Det kan også være manglende dekning andre steder i landsdelen. Da ønsker NRK tilbakemelding, slik at dette kan forbedres.» 
  108. ^ «Industristandard R&S FSH Spectrumanalysator». Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. 

Litteratur

Viksveen, Thor (2018). DAB – utdatert før det er oppdatert?, den egentlige historien om hvordan norsk radio ble digital. Pax. ISBN 9788253040776. 

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot