Dagbok
I dagens verden er Dagbok et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen, har Dagbok blitt et referansepunkt i livene våre. Enten vi diskuterer dens implikasjoner i politikken, dens betydning i historien eller dens relevans i nåtiden, har Dagbok vist seg å være et tema verdt å utforske i dybden. I denne artikkelen skal vi analysere ulike aspekter av Dagbok, fra opprinnelsen til dens nåværende virkning, med sikte på å tilby en komplett og berikende visjon om dette emnet.
Dagbok er en bok som benyttes til å journalføre begivenheter for den enkelte dag i året. Mens begrepet vanligvis brukes om personlige opptegnelser, finnes det også mer offisielle utgaver av dagbøker, som for eksempel kan føres av militære instanser, slik som en krigsdagbok, som registrerer strategisk eller taktisk betydelige hendelser.
Mange kjente personer har skrevet dagbok, for eksempel tenåringen Anne Frank, som skrev mens hun lå i skjul for nazistenes jødeforfølgelse, og engelskmannen Samuel Pepys, som skrev i sin egen kode.
Memoarlitteratur
Dagbok som litterær sjanger er en av de eldste litterære stilretningene innenfor litteraturen og inngår i memoarlitteraturen (fra fransk mémoire, erindring, minneverdig). Memoarlitteratur betegner en litteratur som strekker seg tilbake til antikken med forfattere som for eksempel Xenofon og Julius Cæsar, og som behandler selvopplevde begivenheter. Grensen mellom memoarlitteratur, dagboksopptegnelser og skjønnlitterær prosa kan til en viss grad være flytende, slik som i Ernst Jüngers In Stahlgewittern (I stålstormer).
Fiktive dagbøker
Dagbokformen har også vært et trekk for fiktive forfattere av reelle forfattere. Både Daniel Defoes Robinson Crusoe og Jonathan Swifts Lemuel Gulliver henvendte seg i «jeg»-form direkte til leseren i et dagboklignende format. I moderne tid peker blant annet Bridget Jones dagbok av Helen Fielding seg ut. Som litterær sjanger kalles det for dagbokroman.