Danmarks kulturkanon

I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Danmarks kulturkanon, et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker og eksperter på ulike felt. Fra sin historiske opprinnelse til dens relevans i dag, har Danmarks kulturkanon utløst debatter og refleksjoner rundt dens innvirkning på samfunn, kultur og hverdagsliv. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Danmarks kulturkanon, fordype oss i dens betydning, innflytelse og mulige implikasjoner for fremtiden. I tillegg vil vi fordype oss i de ulike perspektivene og posisjonene som har blitt generert rundt Danmarks kulturkanon, og gi leseren en omfattende og berikende visjon om dette fascinerende temaet.

Carex trinervis Degl. Plansje 2665, nr. 45 fra 1861. Fargeplansje fra bokverket Flora Danica som ble utgitt i perioden 1761–1883. Flora Danica ble grunnlagt av Georg Christian Oeder, som var leder for redaksjonen av verket til han mistet sin stilling som følge av avsettelsen av Struensee i 1772. Flora Danica er tatt opp i Kulturkanonen under design og kunsthåndverk.

Danmarks kulturkanon (eller bare Kulturkanonen) er en liste med 108 kunstverker. Listen ble utviklet fra 2005–2006 som et statlig initiert forsøk på en kanondannelse av essensielle verk i Danmarks kunst- og kulturarv.

Kulturkanonen ble lansert av daværende kulturminister Brian Mikkelsen høsten 2004. Senere satte Kulturministeriet ned syv såkalte kanonutvalg, bestående av i alt 35 medlemmer, som i april 2005 startet arbeidet med å velge ut hovedverker i den danske kulturarven. Formann for de syv utvalgene under ett ble professor Jørn Lund. Verkene ble valgt innenfor kategoriene arkitektur, design, billedkunst, teater, litteratur, film og musikk. Dessuten ble det utarbeidet en særlig kanon for barnekultur. Kulturkanonens endelige innhold ble publisert 24. januar 2006 og er nedenfor anført etter de forskjellige kategoriene.

Kulturkanonen er ment å være en introduksjon til den danske kulturarven og utgangspunkt for videre lesing og debatt. Som oppfølger til selve kanonen ga Kulturministeriet ut boken Kulturkanon skrevet av Mette Viking og Erik Høvring senere samme år. Kulturkanonen fikk også eget nettsted.

Prosessen med utvelgelsen av kanonen og det endelige innholdet fikk kritikk fra flere hold og en rekke alternative kanoner er blitt foreslått, dels innenfor de åtte offisielle kategoriene, dels på områder som ikke er med i Kulturkanonen. Også flere av dem som ble utpekt til en del av kulturkanonen, har tatt avstand fra den. Kulturminister Brian Mikkelsen ble sterkt kritisert for å ha blandet sin egen politiske kultur- og verdikamp sammen med kulturkanonen på De Konservatives landsmøte. Brian Mikkelsen beklaget senere uttalelsen, men gjentok etterpå sammenblandingen, noe som møtte gjentatt kritikk fra enkelte av kanonutvalgenes medlemmer.

Arkitektur

I utvelgelsen av verker til kanonen for arkitektur lå kravet om at Kanonutvalget skulle velge 12 verker og utvalget av verker skulle inneholde både bygningskunst og landskapskunst. Utvalget hadde mange diskusjoner om kriteriene for utvelgelse og satte opp noen definisjoner.

De to viktigste utvelgelseskriteriene var: «...arkitektonisk kvalitet, værkets egen syntese og værkets samfundsmæssige betydning og kraft, herunder værket som repræsentant for et værdisæt i dansk arkitektur.»

Begrepet «dansk arkitektur» ble definert som bygningsverk i Danmark tegnet av en eller flere danske eller utenlandske arkitekter og/eller verk i utlandet tegnet av danske arkitekter.

Kanonutvalget besto av: Arkitekt Lone Wiggers (formann), arkitekt, professor Carsten Juel-Christiansen, dr.agro., professor Malene Hauxner, arkitekt Lars Juel Thiis, direktør og arkitekt Kent Martinussen.

Bygning Sted År Arkitekt Bilde
Hover kirke Hover Sogn, Jylland 12. århundre Ukjent Hover kirke
Glorup herregård Svindinge Sogn, Nyborg, Fyn 12. århundre
bygget om
1742—1743
1762—1765
og
1773—1775
Philip de Lange,
Christian Joseph Zuber
og
Nicolas-Henri Jardin
Glorup herregård
Frederiksstaden København 1749—1771 Nicolai Eigtved Amalienborg
Vor Frue kirke København 1811—1829 C.F. Hansen Vor Frue kirke
Dyrehaven Klampenborg, Sjælland 1846 Rudolph Rothe Vesthus
Lægeforeningens boliger—Brumleby Østerbro, København 1854—1856 Michael Gottlieb Bindesbøll
og
Vilhelm Klein
Lægeforeningens boliger
Mariebjerg kirkegård Gentofte, Sjælland 1925—1935 G.N. Brandt Mariebjerg kirkegård
Aarhus Universitet Aarhus 1931 Kay Fisker,
C.F. Møller,
Povl Stegmann
og
C.Th. Sørensen
Aarhus Universitet
Aarhus rådhus Aarhus 1937—1942 Arne Jacobsen
og
Erik Møller
Århus Rådhus
Fingerplanen København 1947 Peter Bredsdorff Fingerplanen
Operahuset i Sydney Sydney 1957—1973 Jørn Utzon Sydney Opera House
Østbroen, Storebælt Sjælland og Fyn 1991—1998 Dissing+Weitling Storebæltsbroen

Billedkunst

Kanonutvalget for billedkunst satte som et kriterium for at et verk skulle være kanonisk at kunstnerens livsverk måtte være avsluttet. Et annet moment de var enige om, var at bare de verkene skulle være med som en av utvalgsmedlemmene brant for. På denne måten ble det i første omgang konsensus om syv verker. Hver av utvalgets fem medlemmer kunne deretter velge et verk hver.

Kanonutvalget besto av: Billedhugger, professor Hein Heinsen (formann), direktør Hans Edvard Nørregård-Nielsen, kunsthistoriker Bente Scavenius, billedkunstner, professor Bjørn Nørgaard, billedkunstner og forfatter Sophia Kalkau.

Verk Sted År Kunstner Bilde
Solvognen Nationalmuseet ca. 1300 f.Kr. Ukjent Solvognen
«Oppstandelsen» Undløse kirke ca. 1440 Unionsmesteren Kalkmalerier i Undløse kirke
Bordesholmalteret Domkirken i Slesvig Fullført 1521 Hans Brüggemann Bordesholmalteret
Rytterstatuen av Frederik V Amalienborg Avsluttet i 1771 J.F.J. Saly Statue av Frederik V
«Jason med det gyldne skind» Thorvaldsens Museum Fullført 1828 Bertel Thorvaldsen Jason med det gyldne skind
«Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk» Statens Museum for Kunst 1813—1816 C.W. Eckersberg Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk
«Efterårsmorgen ved Sortedamssøen» Ny Carlsberg Glyptotek 1838 Christen Købke Efterårsmorgen ved Sortedamssøen
«Støvkornenes dans i solstrålerne» Ordrupgaard 1900 Vilhelm Hammershøi Støvkornenes dans i solstrålerne
«Sommerdag ved Roskilde Fjord» Randers kunstmuseum 1900 L.A. Ring Roskilde Fjord
«Det Store Relief» J.F. Willumsens museum 1923—1928 J.F. Willumsen
«Stående kvinde» Göteborgs konstmuseum 1937—1943 Astrid Noack
«Stalingrad» Museum Jorn, Silkeborg 1957—1972 Asger Jorn

Design og kunsthåndverk

Kanonutvalget for design og kunsthåndverk plukket ut 12 verker. Dette er verker utvalget mente var relevante i den tiden de ble skapt, samt at de har bruks- og erkjennelsesverdi fremdeles. Verkene er også vesentlige i et internasjonalt perspektiv.

Kanonutvalget besto av: Arkitekt og lektor Merete Ahnfeldt-Mollerup (formann), designer og keramiker Erik Magnussen, designer Astrid Krogh, keramiker Ursula Munch-Petersen, designer Louise Campbell.

Verk Skaper År Bilde
Vikingskipet Skuldelev 2 Ukjent ca. 1042 Skuldelev 2
Flora Danica (bokverket) og
«Flora Danica» (serviset)
Georg Christian Oeder (bokverket),
Johann Christoph Bayer (dekoren av serviset),
med flere kunstnere
1761—1883 Flora Danica
Thorvald Bindesbølls livsverk 1846—1908 Thorvald Bindesbøll
Knud V. Engelhardts livsverk 1882—1931 Knud V. Engelhardt
Marie Gudme Leths livsverk 1895—1997
PHs skjermsystem Poul Henningsen 1925—
utvikles stadig
PHs skjermsystem
Teservise Gertrud Vasegaard 1956
Gedser forsøksmølle Johannes Juul 1957 Gedsermøllens vinger
Pantonstolen Verner Panton 1960 Pantonstolen
Polyetherstolen Gunnar Aagaard Andersen 1964
Kevihjulet Jørgen Rasmussen 1965 Kevihjulet
Fiberline fasadesystem Fiberline Composites og Schmidt Hammer Lassen 2006

Film

Kanonutvalget for film har i utvelgelsen av filmer valgt å fokusere på filmer utvalget mener speiler den danske virkeligheten og at de har danske skuespillere. Utvalget har allikevel tatt med filmen Sult, som foregår i Oslo og hvor skuespilleren er svensk.

Kanonutvalget besto av: Filminstruktør Susanne Bier (formann), kunstnerisk leder Vinca Wiedemann, direktør Tivi Magnusson, forfatter og anmelder Ole Michelsen, programsjef Jacob Neiiendam.

Verk Skaper År Bilde
Du skal ære din hustru Carl Th. Dreyer 1925 Dreyer av Mandelmann
Vredens Dag Carl Th. Dreyer 1943
Ditte Menneskebarn Bjarne Henning-Jensen 1946
Soldaten og Jenny Johan Jacobsen 1947
Sult Henning Carlsen 1966
Bennys badekar Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller 1971
Matador Erik Balling 1978—1982
Kunnskapens tre Nils Malmros 1981
Babettes gjestebud Gabriel Axel 1987
Pelle Erobreren Bille August 1987 August
Festen Thomas Vinterberg 1998 Vinterberg
Idiotene Lars von Trier 1998 Trier

Litteratur

Kanonutvalget for litteratur sier i sin begrunnelse at de har valgt verker som har vist seg å inneholde kvalitet også over tid og «På den baggrund opfatter vi alle de valgte værker som væsentlige bidrag både til dansk litteratur og til dansk kultur i bredere forstand. De er resultater af en original og dristig kunstnerisk indsats, som også er værdifulde. De er værd at bevare for eftertiden, fordi de giver referencepunkter i et moderne globaliseret vidensamfund.»

Kanonutvalget besto av: Professor Finn Hauberg Mortensen (formann), professor Erik A. Nielsen, forfatter Mette Winge, forfatter Claes Kastholm Hansen, forfatter Jens Christian Grøndahl.

Forfatter Verk År Bilde
Leonora Christina Jammers Minde 1673—1674, utgitt 1869 Leonora
Steen Steensen Blicher Præsten i Vejlbye 1829 Blicher
H.C. Andersen Den lille havfrue 1837 H.C. Andersen
Søren Kierkegaard Enten - Eller 1843 Kierkegaard
J.P. Jacobsen Fru Marie Grubbe 1876 J.P. Jacobsen
Herman Bang Ved Vejen 1886 Bang
Henrik Pontoppidan Lykke-Per 1898—1904 Pontoppidan
Johannes V. Jensen Kongens Fald 1900—1901 Jensen
Karen Blixen Vintereventyr 1942
Klaus Rifbjerg Og andre historier 1964 Rifbjerg
Inger Christensen Sommerfugledalen 1991
Lyrikkantologi bestående av
Folkevisen «Ebbe Skammelsøn»
Folkevisen «Germand Gladensvend»
Thomas Kingo «Hver har sin Skæbne (Sorrig og glæde de vandre til hobe Kingo
H.A. Brorson «Den yndigste Rose er funden» 1732 Brorson
Johs. Ewald «Til Siælen. En Ode» 1780 Ewald
Schack von Staffeldt «Indvielsen» 1804 Staffeldt
Adam Oehlenschläger «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» 1803 Oehlenschläger
N.F.S. Grundtvig «De levendes Land» Trykket første gang i 1883 Grundtvig
Chr. Winther «Rosa unica» 1849 Winther
Emil Aarestrup «Paa Sneen» 1838 Aarestrup
Holger Drachmann «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» 1877 Drachmann
Sophus Claussen «Ekbatana» 1896 Claussen
Jeppe Aakjær «Aften» 1912 Aakjær
Thøger Larsen «Den danske Sommer» 1914
Tom Kristensen «Det er Knud, som er død» 1936
Jens August Schade «Læren om staten» 1928 Schade
Gustaf Munch-Petersen «det underste land» 1933
Thorkild Bjørnvig «Anubis» 1955
Ole Sarvig «Regnmaaleren» 1943
Morten Nielsen «Øjeblik» 1945
Frank Jæger «Sidenius i Esbjerg» 1959
Ivan Malinowski «Myggesang» 1958
Per Højholt «Personen på toppen» 1985
Henrik Nordbrandt «Violinbyggernes by» 1985

Musikk

Kanonutvalget for musikk sier i sin begrunnelse at de har lagt vekt på spennvidden innen dansk musikk og at de vil sette fokus på verkene fremfor den enkelte kunstners biografi. Utvalget presenterer to lister; en med partiturmusikk og en med populærmusikk og sier: «Fra Weyses Morgen- og aftensange over Carl Nielsen, Rued Langgaard og guldalderjazz til ‘Dansevise’, Kim Larsen og TV-2. Derfor præsenterer udvalget to lister, én med populærmusik og én med partiturmusik. De to lister skal dog alligevel opfattes som en samlet helhed. Uden Carl Nielsen ingen Kim Larsen og så fremdeles.»

Kanonutvalget besto av: Kor- og orkestersjef Per Erik Veng (formann), forfatter Jørgen I. Jensen, redaksjonssjef Torben Bille, forskningsbibliotekar og forfatter Inger Sørensen, musiker og forfatter Henrik Marstal.

Kunstmusikk

Komponist/tekstforfatter Verk År Bilde
F.L.Æ. Kunzen Holger Danske 1789 Kunzen
C.E.F. Weyse Otte Morgensange og Syv Aftensange 1837 og 1838 Weyse
H.C. Lumbye Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop 1844, 1845 og 1847 Lumbye
Niels W. Gade «Elverskud» 1854 Gade
J.P.E. Hartmann Vølvens Spaadom 1872 Hartmann
Peter Heise «Drot og marsk» 1878 Heise
Carl Nielsen Maskarade 1906 Nielsen
Carl Nielsen Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige 1916
Rued Langgaard Antikrist 1923 Langgaard
Per Nørgård Symfoni nr. 3 1976
Pelle Gudmundsen-Holmgreen Symfoni-Antifoni 1978
Høyskolesanger–Sangantologi
C.E.F. Weyse (1826) Tekst: N.F.S. Grundtvig «Den signede dag med fryd vi ser» 1826
Folkemelodi, tekst folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig «Det var en lørdag aften» 1849 Svend Grundtvig
Folkemelodi og tekst fra Mariagerområdet. «En yndig og frydefuld sommertid» Trykket i A.P. Berggreens Danske folkesange 1869
Melodi Carl Nielsen og tekst Ludvig Holstein «Vi sletternes sønner» Melodi 1906, tekst 1903
Melodi Carl Nielsen og tekst Jeppe Aakjær «Jens Vejmand» Melodi 1907, tekst 1905
Melodi Thomas Laub og tekst St.St. Blicher «Det er hvidt herude» Melodi 1914, tekst 1838
Melodi Oluf Ring og tekst Thøger Larsen «Danmark, nu blunder den lyse nat» Melodi 1922, tekst 1914
Melodi Poul Schierbeck og tekst H.C. Andersen «I Danmark er jeg født» Melodi 1926, tekst 1850
Melodi Thorvald Aagaard og tekst L.C. Nielsen «Jeg ser de bøgelyse øer» Melodi 1931, tekst 1901
Melodi Otto Mortensen og tekst Helge Rode «Du gav os de blomster, som lyste imod os» Melodi 1939, tekst 1921
Melodi Otto Mortensen og tekst Alex Garff «Septembers himmel er så blå» Melodi og tekst 1949
Melodi P.E. Lange-Müller /Shu-Bi-Dua og tekst Holger Drachmann «Vi elsker vort land» Melodi 1887 og 1980, tekst 1885

Populærmusikk

Komponist/tekstforfatter Verk År Bilde
Kai Normann Andersen Et utvalg av 12 sanger : «Musens sang», «Den allersidste dans», «Pige træd varsomt», «Å hvor jeg, ih, hvor jeg, uh hvor jeg vil», «I dit korte liv», «Man binder os på mund og hånd», «Alle går rundt og forelsker sig», «Gå ud og gå en tur», «Glemmer du», «Titte til hinanden», «Drømmeland» og «Gå med i lunden» 1925—1959
Dansk Guldalderjazz Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 1940—1949
Savage Rose The Savage Rose 1968
Kim Larsen Værsgo 1973 Kim Larsen
Benny Andersen og Povl Dissing Svantes Viser 1973 Dissing
Gasolin' Live sådan 1976
Kliché Supertanker 1980
C.V. Jørgensen Tidens Tern 1980 Jørgensen
Sebastian Stjerne til støv 1981 Sebastian
Palle Mikkelborg med Miles Davis Aura 1984/1985
tv·2 Nærmest lykkelig 1988
Evergreens (sangantologi)
Sven Gyldmark/Poeten «Solitudevej» - Sunget av Elga Olga Svendsen. Fra Cirkusrevyen 1953
Sven Gyldmark & Erik Leth «Er du dus med himlens fugle» - Sunget av Poul Reichhardt. Fra filmen Vagabonderne på Bakkegården 1958
Vidar Sandbeck & Peter Mynte - single «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» Sunget av Raquel Rastenni. 1960
Bjarne Hoyer & Ida From «To lys på et bord» - Sunget av Otto Brandenburg Fra Dansk Melodi Grand Prix 1960
Otto Helge Francker & Sejr Volmer-Sørensen «Dansevise» - Fremført av Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann. Fra Dansk Melodi Grand Prix 1963
Bent Fabricius-Bjerre & Klaus Rifbjerg «Duerne flyver» - Sunget av Cæsar. Fra filmen Jeg er sgu min egen 1967
John Mogensen «Så længe jeg lever» - Sunget av John Mogensen. Single 1970, også på albumet John Mogensen: John 1973
Anne Linnet/Anne Linnet «Smuk og dejlig» fremført av Shit & Chanel. Fra albumet Shit & Chanel, 1975 Linnet
Peter A.G. Nielsen/Gnags «Under Bøgen» - Fremført av Gnags. Fra albumet Er du hjemme i aften, 1977 Nielsen
Shu-bi-dua «Danmark» - Fremført av Shu-bi-dua. Fra Shu-bi-dua 78'eren, 1978
Frans Bak & Per Nielsen «Danse i måneskin» - Fremført av Trine Dyrholm & Moonlighters. Fra Dansk Melodi Grand Prix, 1987
Lars Lilholt «Kald det kærlighed» - Fremført av Lars Lilholt Band. Fra Lars Lilholt Band: Portland, 1986 Lilholt

Scenekunst

Kanonutvalget for scenekunst sier i sin begrunnelse at de har kommet frem til utvalget ved å plukke ut verker de anser representerer noe nytt i sin samtid: «Værket skal repræsentere et nybrud, skal fortælle en medrivende, fællesmenneskelig historie, der rækker ud over sin tid. Det skal kunne udfordre publikum og teaterfolk af i dag, have vist sig holdbart i virkelighedens verden og repræsentere et unikt håndværk. Det skal kunne spilles i dag og give mening for dem, der vil fortælle historien, men først og fremmest for det publikum, der skal modtage og bruge det.»

Kanonutvalget besto av: Teatersjef Flemming Enevold (formann), sjefdramaturg Karen-Maria Bille, dramatiker Jokum Rohde, skuespiller Sonja Richter, forfatter og anmelder Erik Aschengreen.

Skaper Verk År Bilde
Ludvig Holberg Jeppe på Bjerget 1722 Holberg
Adam Oehlenschläger Aladdin, eller Den forunderlige Lampe 1805 Oehlenschläger
August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold Sylfiden 1836 Bournonville
Henri Nathansen Indenfor Murene 1912 Nathansen
Kaj Munk Ordet 1932 Munk
Kjeld Abell Anna Sophie Hedvig 1939
4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel, 1940), «Skolekammerater» (Kellerdirk, 1956), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth, 1957), «Fingernummeret» (Dirch Passer, 1974) 1940, 1956, 1957 og 1974
Harald Lander og Knudåge Riisager Etudes 1948
Flemming Flindt og Georges Delerue Enetime 1963
Solvognen Julemandshæren 1974
Sort Sol Sort Sol live, Carlton og Wurst 1986—1987
Jess Ørnsbo Majonæse 1988

Barnekanon

Utvalget oppsto spontant under arbeidet med de øvrige kanonområdene. Det er derfor ikke noe selvstendig utvalg, men alle øvrige utvalg har kommet med forslag.

Skaper Verk År Bilde
C.Th. Sørensen Byggelekeplassen 1931
Gunnar Nyborg-Jensen (red.) De små synger 1948
Astrid Henning-Jensen Palle alene i Verden (Film) 1949
Carl Barks Donald Duck og gullhjelmen 1954 Barks
Nanna Ditzel Høj stol 1955
Godtfred Kirk Christiansen Legoklossen 1958
Cecil Bødker Silas og den sorte hoppe 1967
Halfdan Rasmussen & Ib Spang Olsen Halfdans ABC 1967
Katrine Hauch-Fausbøll Kaj og Andrea 1971 ff.
Anne Linnet Go' sønda' morn' 1980 Linnet
Søren Kragh-Jacobsen Gummi-Tarzan (Film) 1981
Steen Koerner Nøtteknekkeren 2003

Kulturministeriets kulturkanon vakte sterk debatt da kanonen kom i 2006; enkelte av kanonutvalgsmedlemmene truet med å trekke seg og flere av de som er utpekt som personer med verk i kanonen ga klart uttrykk for at de ikke ville stå på listen.

Mette Viking og Erik Høvrings bok Kulturkanon ble delt ut til alle danske skoler sammen med instruksjon om hvordan nettsiden kunne brukes som en inngang til dansk kunst og kultur.

To år etter at Kulturkanonen ble lansert kunne man vanskelig se at den hadde hatt særlig innflytelse og den hadde heller ikke vært benyttet i skoleundervisningen, slik Kulturministeriet hadde håpet.

Se også

Referanser

Eksterne lenker