Danmarks kvinnelandslag i håndball

Danmark
Forbund		Dansk Håndbold Forbund
Landslagstrener		Jesper Jensen
Flest kamper		Janne Kolling (250)
Flest mål		Camilla Andersen (846)
Hjemmedrakt Bortedrakt
Olympiske leker
Deltakelser		4 (første i 1996)
Resultat		Olympiske mestre (1996, 2000, 2004}
Verdensmesterskap
Deltakelser		19 (første i 1957)
Resultat		Verdensmestre {1997}
Europamesterskapet
Deltakelser		13 (første i 1994)
Resultat		Europamestre (1994, 1996, 2002)
Infoboks sist oppdatert: 16. desember 2018

Danmarks kvinnelandslag i håndball er landets landslag i kvinnehåndball og har siden midten av 1990-tallet tilhørt den absolutte verdenseliten. I løpet av den perioden har Danmark vunnet tre OL-, ett VM- og tre EM-gull, samt flere sølvmedaljer og bronsemedaljer.

Historisk sett var Danmark tidlig ute i utbredelsen av håndball. I første omgang var det herrene som var med, men snart kom også damene på banen. Det første VM for damer ble avholdt (utendørs, på stor bane) i 1949, riktig nok uten dansk deltakelse. Det første VM på liten bane ble avhold i 1957 (utendørs), hvor det danske laget ble nummer fem. Allerede i det neste VM i Romania vant laget den første danske medaljen i VM-sammenheng, da laget kom på andreplass.

De følgende årene var danskene fortsatt med blant de ti beste lagene i verden, før det sorte tiåret for dansk damehåndball inntraff mot slutten av 1970-årene, og varte til slutten av 1980-årene. I denne perioden klarte ikke laget å kvalifisere seg til A-VM. I 1990 var laget nok en gang kvalifisert, men måtte nøye seg med en tiendeplass. I disse årene var der overveielser om å redusere aktivitetsnivået på A-landslagsnivå, men et blikk mot den unge generasjonen og deres meritter, utsatte denne diskusjonen.

De gyldne år

På slutten av 80-tallet hadde den unge treneren Ulrik Wilbek hatt stor suksess med et ungdomslandslag, hvorpå flere spillere, som senere skulle bli store stjerner, viste sine talenter i internasjonal sammenheng for første gang. Wilbek hadde også ført Viborg HK fra å være et anonymt lag, frem til toppen av den danske ligaen. Og da Dansk Håndbold Forbund skulle ansette en ny A-landslagstrener, var Wilbek et opplagt valg.

Wilbek lot raskt en rekke av de dyktige unge spillerne komme med på laget, og da laget kort tid før VM i 1993, høyst uventet vant en håndballturnering i Norge, med en rekke av de antatt beste lagene med, var det mange som fikk opp øynene for det danske laget. I det etterfølgende VM viste laget at resultatet ikke var tilfeldig, da de kom helt til finalen, og tapte mot Tyskland etter forlenget spilletid. Underveis hadde Danmark vunnet sin vanskelige innledende pulje med tre seiere (over bl.a. Russland og Sør-Korea), og til tross for et klart nederlag mot vertsnasjonen Norge i mellomrunden, var det likevel Danmark som gikk til finalen. Laget spilte meget angrepsvillig og var det klart mestscorende laget i sluttrunden.

Blant de spillerne som fikk sitt store gjennombrudd i dette mesterskapet var Anja Andersen, Janne Kolling, Susanne Munk Lauritsen, Rikke Solberg og Annette Hoffmann. Flere av disse var de kommende årene med på å sette sitt preg på den internasjonale håndballen, og allerede året etter fikk laget revansje for tapet mot Tyskland. I det nystartede EM-sluttspillet i Tyskland, som danskene vant suverent.

Laget var på topp i 1996–1997, da det først ble gull i OL i Atlanta, før laget forsvarte sin gullmedalje i EM på hjemmebane, for så å vinne sin hittil eneste gullmedalje i VM i 1997 i Tyskland. Laget var derfor, før neste sluttspill ble avholdt, regjerende mestere i alle landslagsturneringer.

Etter dette skjedde det en naturlig utskifting av spillere, noe som gikk ut over lagets bærende krefter. Men lagets suksess hadde gitt sporten en enorm popularitet i den danske befolkningen, og det ble derfor igjen populært å spille håndball. De danske klubbene ble sterkere, riktignok uten å hevde seg helt i toppen, men den økte treningen i klubbene gav også bedre spillere, som kunne komme med på landslaget. Et mer alvorlig tap var i første omgang, at Wilbek valgte å trekke seg etter VM i 1997. Han ble da avløst av Jan Pytlick, som allerede i første forsøk ledet laget til EM-sølv.

Det var også med Pytlick ved roret at laget i sommer-OL 2000 i Sydney, gjenvant tronen, da de vant gullmedalje. To år senere vant de for tredje gang EM-gull. Et nytt ungt lag fikk nok en triumf da de vant sitt tredje strake OL-gull i sommer-OL 2004 i Athen, før Pytlick etter VM i 2005 valgte å trekke seg som landslagstrener. Pytlick ble etterfulgt av Brian Lyngholm, men i hans første sluttspill, EM 2006, oppnådde danskene et av de dårligste resultatene på over ti år, da de ble nummer elleve.

Det oppstod en etterfølgende uro, som resulterte i at Lyngholm trakk seg, og at Pytlick kom tilbake for å lede laget i to kvalifiseringskamper for VM 2007. Det var imidlertid ikke tilstrekkelig til å vinne kampene, da laget ble slått av Ukraina i to strake kamper. Resultatet var at Danmark for første gang siden VM 1986 ikke var kvalifisert for sluttspillet. De kvalifiserte seg heller ikke til sommer-OL 2008 i Beijing.

Gjenoppbygging

Til tross for fiaskoen med kvalifiseringskampene valgte DHF å tilby Pytlick den ledige stillingen som landslagstrener på permanent basis.

Statistikk

OL

Danmarks plasseringer i OL:

OL	Danmarks plassering	Vertsland
1996	Gull	USA
2000	Gull	Australia
2004	Gull	Hellas
2012	9.-plass	Storbritannia

VM

Danmarks plasseringer i VM-sluttrundene:

VM	Danmarks plassering	Vertsland
1957	Nr. 5	Jugoslavia
1962	Sølv	Romania
1965	Nr. 5	Vest-Tyskland
1971	Nr. 6	Nederland
1973	Nr. 7	Jugoslavia
1975	Nr. 9	Sovjetunionen
1978	Ikke kvalifisert (a)	Tsjekkoslovakia
1982	Ikke kvalifisert (b)	Ungarn
1986	Ikke kvalifisert (c)	Nederland
1990	Nr. 10	Sør-Korea
1993	Sølv	Norge
1995	Bronse	Østerrike/Ungarn
1997	Gull	Tyskland
1999	Nr. 6	Norge/Danmark
2001	Nr. 4	Italia
2003	Nr. 13	Kroatia
2005	Nr. 4	Russland
2007	Ikke kvalifisert	Frankrike
2009	Nr. 5	Kina
2011	Nr. 4	Brasil
2013	Bronse	Serbia
2015	Nr. 6	Danmark
2017	Nr. 6	Frankrike
2019	Nr. 9	Japan
2021	Bronse	Spania
Noter: (a) Nr. 6 i B-VM 1977 (b) Nr. 8 i B-VM 1981, nr. 7 i B-VM 1983, nr. 13 i B-VM 1985 (c) Nr. 2 i C-VM 1986, nr. 6 i B-VM 1987, nr. 7 i B-VM 1989

EM

Danmarks plasseringer i EM-sluttspillene:

EM	Danmarks plassering	Vertsland
EM 1994	Gull	Tyskland
EM 1996	Gull	Danmark
EM 1998	Sølv	Nederland
EM 2000	Nr. 10	Romania
EM 2002	Gull	Danmark
EM 2004	Sølv	Ungarn
EM 2006	Nr. 11	Sverige
EM 2008	Nr. 11	Makedonia
EM 2010	Nr. 4	Danmark
EM 2012	Nr. 5	Serbia
EM 2014	Nr. 8	Ungarn/Kroatia
EM 2016	Nr. 4	Sverige
EM 2018	Nr. 8	Frankrike
EM 2020	Nr. 4	Danmark

Seneste tropp

Troppen i håndball-EM 2022 for kvinner:

Nummer	Navn	DOB (alder)	Kamper	Mål	Klubb
1	Sandra Toft	18. oktober 1989 (34 år)	162	1	Györi Audi ETO KC
5	Sarah Iversen	10. april 1990 (34 år)	62	90	Ikast Håndbold
8	Anne Mette Hansen	25. august 1994 (29 år)	138	393	Györi Audi ETO KC
10	Kathrine Heindahl	26. mars 1992 (32 år)	114	235	Team Esbjerg
16	Althea Reinhardt	1. september 1996 (27 år)	87	0	Odense Håndbold
18	Mette Tranborg	1. januar 1996 (28 år)	98	236	Team Esbjerg
21	Andrea Hansen	25. oktober 2000 (23 år)	20	20	København Håndbold
23	Kristina Jørgensen	17. januar 1998 (26 år)	83	202	Metz Handball
25	Trine Østergaard Jensen	17. oktober 1991 (32 år)	155	297	SG BBM Bietigheim
27	Louise Burgaard	17. oktober 1992 (31 år)	148	297	Metz Handball
31	Simone Petersen	28. august 1997 (26 år)	29	48	Ikast Håndbold
32	Mie Højlund	24. oktober 1997 (26 år)	74	132	Odense Håndbold
33	Emma Friis	31. oktober 1999 (24 år)	30	78	Ikast Håndbold
34	Rikke Iversen	18. mai 1993 (30 år)	50	69	Odense Håndbold
41	Elma Halilcevic	18. juni 2000 (23 år)	10	16	Nykøbing Falster Håndboldklub
42	Michala Møller	12. juni 2000 (23 år)	18	13	Team Esbjerg
44	Cecilie Brandt	16. november 2001 (22 år)	9	18	Ikast Håndbold

Eksterne lenker

• DHFs side om kvinnelandslaget
• Oversikt over kamper spilt av landslaget
• EHFs oversikt over kamper spilt av landslaget
• Oversikt over kamper spilt av landslaget
• Danske landlagsspillere Arkivert 28. februar 2021 hos Wayback Machine.