Dannebrogordenens hederstegn
I dag er Dannebrogordenens hederstegn et tema med stor relevans i det moderne samfunnet. Betydningen av Dannebrogordenens hederstegn har økt de siste årene, og har påvirket ulike aspekter av dagliglivet. Fra politikk til teknologi, gjennom kultur og økonomi, har Dannebrogordenens hederstegn blitt en avgjørende faktor i globale beslutninger. I denne artikkelen vil vi utforske hvordan Dannebrogordenens hederstegn påvirker ulike områder av livene våre, analysere virkningen og presentere ulike perspektiver på dette temaet som er så viktig i dag.
Dannebrogordenens hederstegn (dansk: Dannebrogordenens Hæderstegn), til 1952 kalt Dannebrogsmennenes hederstegn (dansk: Dannebrogsmændenes Hæderstegn), er en dansk orden. Ordenen ble tidligere også omtalt som sølvkorset. Dannebrogordenens hederstegn er tilknyttet Dannebrogordenen, men er en separat utmerkelse. Ordenen ble innstiftet i 1808 av Frederik VI. Innehaver av utmerkelsen kalles Dannebrogsmann.
Bakgrunn og forhold til Dannebrogordenen
Fra 1808 ble Dannebrogsmennenes hederstegn i praksis tildelt som påskjønnelse for innsats som ikke kvalifiserte til laveste grad i Dannebrogordenen.
Hederstegnet utviklet seg raskt til også å bli en tilleggsutmerkelse. Fra 1812 ble således Dannebrogsmennenes hederstegn også tildelt dem som allerede hadde fått Dannebrogordenen. I praksis fungerte Dannebrogsmennenes hederstegn som en grad mellom riddergraden og kommandørgraden i Dannebrogordenen. Situasjonen var dermed den at Dannebrogsmennenes hederstegn både fungerte som en selvstendig utmerkelse og som en tilleggsutmerkelse i Dannebrogordenen. Dette vedvarte til reformen i 1952, da riddergraden i Dannebrogordenen ble delt i to. Betegnelsen ble samtidig endret til Dannebrogordenens hederstegn. Dette tildeles siden 1952 kun danske borgere som fra før er tildelt Dannebrogordenen og regnes derfor som en særlig fornem utmerkelse som bare blir et fåtall til del.
Insignier
Dannebrogordenens hederstegn består av et sølvkors med samme utforming som ordenstegnet for riddere av Dannebrogordenen. Ordenstegnet er opphengt i et ordensbånd, som skiller seg fra ordensbåndet for riddere av Dannebrogordenen ved at det også har rosett.
Tildeling
Dannebrogordenens hederstegn utdeles etter bestemmelse av den regjerende monark. Den innehas for tiden av 24 personer.
Norske innehavere
Flere eidsvollsmenn hadde fått hederstegnet under sin rolle under Napoleonskrigene. Seks eidsvoldsmenn hadde fått hederstegnet, som John Hansen Sørbrøden, Zacharias Mellebye, Anders Lysgaard, Brynild Anderson Gierager og Daniel Larsen Schevig
Kong Haakon VII og kong Olav V var begge innehavere av Dannebrogsmennenes hederstegn.
Referanser
- ^ «Dannebrogordenens hæderstegn (D.Ht.)»[død lenke], borger.dk.
- ^ Holme (red.), Jørn (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 510. ISBN 978-82-02-44564-5.
- ^ Holme (red.), Jørn (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm 2014. ISBN 978-82-02-44564-5.
Kilder
- Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966
- Lars Stevnsborg: Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hederstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer, Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 72–167